I tomtefestelovens tredje kapittel §§ 12-15 finner man en rekke bestemmelser om festeavgiften. Den skal ikke være urimelig høy og hvorvidt den er det eller ikke beror på en sammenlikning med hva som gjelder liknende tomter på stedet som også har liknende avtalevilkår. Normalt består vederlaget av terminvise betalinger, ofte en gang i året jf. tomtefesteloven § 12, men annet kan avtales.

Festeforhold er ofte meget langvarige og leien som for eksempel ble avtalt for 50 år siden, vil kanskje ikke være rimelig lenger. Dette kan skyldes endringer i pengeverdien og i markedsforholdene. I tomtefesteloven § 15 finner man hjemmel for regulering av festeavgiften. I første ledd fremgår det; ”Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje at festeavgifta blir regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan festeavtala vart inngått.” Det er dog et unntak her i festerens favør der partene har ”avtalt ei lågare regulering enn det som følgjer av endringa i pengeverdien, gjeld denne avtala istaden”.

Festeavgiften kan reguleres hvert tiende år, om ikke annet er avtalt. Det kan ikke avtales at avgiften skal justeres oftere enn én gang i året, jf. § 15 femte ledd. Det finnes en rekke overgangsbestemmelser for festeavtaler om tomt til bolig eller fritidsbolig inngått før 1. januar 2002. Disse reglene gjelder den første reguleringen som skjer etter 1. januar 2002, men dette kommer jeg ikke nærmere inn på her.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)