Om tomtefeste

Tomtefeste vil si leie av grunn til bebyggelse. Lov om tomtefeste nr 106 1996 kommer til anvendelse ved ”feste (leige) av grunn til hus som festaren (leigaren) har eller får på tomta” jf. tomtefesteloven § 1. Denne fremstillingen vil begrense seg til de tilfelle som faller inn under loven. Det vanlige er at grunneieren fester bort et areal som festeren ønsker å bygge på. Det vanligste er feste av grunn for å bygge bolighus, men også andre former for bebyggelse faller innenfor; industri-, lager-, kontorbygg og fritidshus etc. Leie av grunnen faller utenfor loven med mindre den som leier tomten selv skal bygge på tomta. For eksempel; Grunneier A leier bort en tomt til B, og B leier den videre ut til C som skal bygge en hytte på tomten. Forholdet mellom A og B er ikke tomtefeste, siden B ikke skal bygge på tomten selv. Mellom B og C blir B bortfester og C fremfester. Forholdet mellom A og C er ikke noe kontraktsforhold. Les mer...

Punktfeste

Punktfeste er en variant av tomtefeste. Denne festeformen innbærer at den som fester har rett til å bygge et hus på et angitt sted, men uten noen klar tomteavgrensning. Huset må plasseres slik at det angitte punktet kommer innenfor husets grunnmur. Et punktfeste er registrert i matrikkelen med et festenummer under et gårdsnummer og bruksnummer. Eieren av punktfestet betaler normal en årlig festeavgift til grunneieren av det bruksnummeret som festet er registrert under. Punktfeste skjer ved ca 40 % av alle fritidsfester. Les mer...

Vederlaget

I tomtefestelovens tredje kapittel §§ 12-15 finner man en rekke bestemmelser om festeavgiften. Den skal ikke være urimelig høy og hvorvidt den er det eller ikke beror på en sammenlikning med hva som gjelder liknende tomter på stedet som også har liknende avtalevilkår. Normalt består vederlaget av terminvise betalinger, ofte en gang i året jf. tomtefesteloven § 12, men annet kan avtales. Les mer...

Feste for boligformål og fritidsformål

Tomtefestelovens regler er anvendelige på ethvert festeforhold, uavhengig av stiftelsestidspunkt og formål. Vernereglene går lengst for feste av tomt til boligformål. ”Bolig” blir i husleieloven § 1 definert som: ”husrom som fullt ut eller for en ikke helt ubetydelig del skal brukes til beboelse”. For å oppfylle beboelseskriteriet; må det dreie seg om ”husrom som benyttes som bolig for personer – altså til alminnelig opphold, til spising og overnatting”, jf. Ot.prp. nr 82 1997-1998 s. 149. Boligbegrepet er ikke begrenset til eneboliger og boliger som bygges for utleie - blokker faller også innenfor. Hvilke bygg som skal karakteriseres som fritidsbolig må hovedsakelig avgjøres ut fra en vurdering av festeavtalen og andre forhold som kan være av betydning. Noen vurderingsmomenter kan være; tilgjengelighet, varighet, offentlig infrastruktur, rekreasjonshensikt etc. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)