I henhold til plan- og bygningsloven § 93 må den som ønsker å bygge på egen grunn først innhente tillatelse fra kommunen. Men før søknad om å bygge kan innsendes, ”skal naboer og gjenboere varsles hvis ikke disse skriftlig har sagt fra at de ikke har noe å merke til søknaden” jf. § 94 nr 3.

Det er i mange tilfeller lurt å få en avklaring på om et tiltak er i strid med naboloven før det blir satt i verk. I henhold til naboloven § 6 skal naboen varsles dersom man vil gå i gang med planting, graving, bygging, industrivirksomhet eller annet tiltak som kan bli til skade eller ulempe på naboeiendom. Varsling er ikke nødvendig når det er ekspropriert grunn til tiltaket eller når slik ekspropriasjonsrett følger direkte av loven. Det oppstilles ingen formkrav til nabovarselets utforming. I Rt. 1997 s. 1417 ble det fastslått at et varsel etter plan- og bygningsloven også ansees som et varsel etter naboloven § 6 for; ”Det avgjørende må være om varselet etter plan- og bygningsloven har et slikt innhold at det også ivaretar de bærende hensyn som ligger bak varslingskravet i naboloven, nemlig at naboen skal gjøres kjent med tiltak som kan bli til skade eller ulempe på eiendommen og at dette skal skje før tiltaket iverksettes.”

I naboloven § 7 gis det hjemmel for at en tiltakshaver kan begjære naboskjønn for å få avgjort hvordan et tiltak bør settes i verk så det ikke kommer i strid med loven. Er det en nabo som har fått varsel etter naboloven § 6 som ønsker å begjære naboskjønn, må han begjære skjønn senest 4 uker etter at han fikk varselet. Når det er begjært skjønn, kan ikke tiltaket settes i verk uten særskilt samtykke før det foreligger endelig avgjørelse i skjønnssaken. Naboskjønnet er et rettslig skjønn som begjæres ved den stedlige tingretten. Resultatet av naboskjønnet kan bli forbud mot tiltaket eller at tiltaket tillates med eller uten vilkår. Tiltaket kan bare nektes igangsatt dersom dette åpenbart er i strid med nabolovens regler. I tillegg kan skjønnet fastsette at naboene skal ha erstatning.

Hvis skjønnet (retten) tillater et tiltak og kommer frem til at det ikke er i strid med naboloven, vil dette ikke skje med endelig virkning. Det innebærer at et tiltak som er tillatt ved skjønn, ved senere behandling hos domstolene kan anses å være i strid med loven allikevel. Men er et tiltak satt i gang i samsvar med et naboskjønn, kan det ikke kreves stanset eller endret dersom det senere viser seg å være i strid med naboloven § 2.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)