Retting

Hovedreglen finnes i naboloven § 10 som sier at en tilstand eller et forhold som strider mot naboloven § 2 skal rettes. Dette betyr at det ulovlige skal opphøre, men dette betyr ikke at alle ulemper nødvendigvis faller bort. Dersom tiltakshaveren reduserer ulempene ned til tålegrensen, har han gjort det som kan forlanges; for eksempel at en bedrift slutter med støyende nattarbeide, mens det støyende arbeidet må aksepteres på dagtid. I Rt. 1991 s. 1281 ble vindmøllen til Jæren Folkehøgskule pålagt restriksjoner for når på døgnet den kunne være i drift. Det ble foretatt en konkret vurdering av støyulempene for de berørte naboene.

Men det gjelder flere unntak, jf naboloven § 10 første ledd annet punktum. Er det aktuelle tiltaket fremmet av et naboskjønn, og er iverksettelsen skjedd slik naboskjønnet tilsa, kan retting ikke kreves jf. naboloven § 10 a. Retting kan heller ikke forlanges dersom det er truffet vedtak om eller gitt tillatelse til ekspropriasjon av grunn tiltaket, jf. naboloven § 10 b. I § 10 c og d gis det unntak for tiltak i samsvar med forurensningsloven og vannressursloven.

Naboloven § 10 annet ledd er en skjønnsmessig unntaksregel, jf. Ot.prp. nr 24 (1960-61) s. 38-39; ”at det i reine unntakstilfelle bør vere høve til å la eit tiltak halde fram mot vederlag, jamvel om det er fremja utan heimel i granneskjøn … men på same tid må ein har akte seg vel for å opne utveg til spekulasjon frå sløge føretakshavarar, og ikkje skiple noko av grunnlaget for reglen om granneskjøn”.

Dersom rettingen vil volde tiltakshaver store utlegg eller tap som klart vil stå i misforhold til fordelen for naboen, vil tiltakshaver allikevel kunne fortsette virksomheten. For tiltakshaveren er det ofte de økonomiske verdier som veies, mens det for naboen i tilegg til de økonomiske verdier legges vekt på andre vesentlige verdier som ikke kan måles i penger. Det er ikke bare denne interesseavveiningen som er utslagsgivende; tiltakshaver må heller ikke kunne lastes i særlig grad.

Rettes ikke forholdet, har naboen krav på erstatning.

Erstatning

Etter § 10 annet ledd har naboen krav på ”vederlag” for det økonomiske tap dersom det ikke kan kreves retting. Dette er en form for erstatning, men den utmåles ikke etter vanlige erstatningsprinsipper. Vederlaget må ikke være lavere enn skaden eller ulempen, så vederlaget vil kunne gå utover det strengt økonomiske tapet. Erstatning etter naboloven § 9 kan derimot bare gis for det økonomiske tapet. Men naboloven § 9 er ikke tilhinder for at andre erstatningsregler påberopes ovenfor en tiltakshaver hvis en nabo ser seg bedre tjent med det, jf. naboloven § 9 fjerde ledd.

I naboretten er det objektivt ansvar, jf. naboloven § 9. Dette betyr at tiltakshaver skal erstatte naboens økonomiske tap uavhengig av skyld. Dersom det er årsakssammenheng mellom tiltakshavers handling og skaden eller ulempen hos naboen foreligger det erstatningsansvar. Tapet kan være direkte ved at bygging på tiltakshaveres eiendom medfører skade på naboens hus, men også mer avledet tap kan erstattes slik som tap grunnet støy, jf. Rt. 1969 s. 757 Sandvika Gjestgiveri.

Ofte vil fysiske skader kunne utbedres, slik at tiltakshaver må betale for utbedringskostnadene pluss avbruddstap. Hvor fysisk utbedring er uaktuelt, vil den reduserte omsetningsverdi legges tilgrunn.

Etter naboloven § 9 annet og tredje ledd ser man at også den skadelidtes adferd vil kunne være relevant for erstatningsberegningen. Det følger av tredje ledd at ”skadebotkravet” kan falle bort, dersom den skadelidte burde sagt fra tidligere.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)