I 1989 ble § 2 tilføyet fjerde ledd som modifiserer tredje ledd. Naboloven § 2 fjerde ledd er ment å være en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor det ville være meget urimelig om skadelidte ikke fikk erstatningsrettslig vern. Selv om noe er ventelig eller sedvanlig vil det allikevel kunne regnes som ulovlig, dvs. urimelig, ”så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar”.

I Rt. 2006 s.486 Gardermoen saken uttalte førstvoterende; ”Ankemotpartene har fremhevet at den utvidelse av adgangen til å kreve erstatning som ble etablert i grannelova § 2 fjerde ledd, er begrunnet i et hensyn til likhet og rimelighet: Når ulempene skriver seg fra et tiltak som innebærer betydelige fordeler for en stor gruppe, vil det være rimelig at den mindre krets eiendommer som tar belastningen med ulempene, får økonomisk kompensasjon.” Videre tok Høyesterett utgangspunkt i at naboloven § 2 fjerde ledd gir ”mulighet for å gjøre unntak fra regelen i tredje ledd, som er oppfattet slik at den ikke gir særlig spillerom for en konklusjon om urimelighet når ulempen er ventelig. Eller sagt på en annen måte: Er ulempen ventelig, må man over en svært høy tålegrense før den kan bli ansett som urimelig. Dette er bakgrunnen for uttalelsen i Rt-1996-232 om at tålegrensen etter fjerde ledd ligger «et stykke under den alminnelige tålegrense som følger av tredje ledd »”.

Slik det fremgår av lovteksten er det i to særtilfelle at naboloven § 2 fjerde ledd kan komme til anvendelse. For det første må det ha skjedd en vesentlig forverring av bruksforholdene. Og for det annet må denne forverringen utelukkende eller i særlig grad ha rammet en begrenset personkrets. Hva som er vesentlig forverring er et skjønnsspørsmål. Men det er dette kriterium som angir tålegrensen. Utgangspunktet er at forholdene nå skal sammenlignes med hvordan de var tidligere. Selv om bestemmelsen sier at forverringen må ha rammet en begrenset krets av personer innebærer ikke de rammede må være få av antall. Dersom en gruppe personer har blitt rammet av en særlig ulempe, vil naboloven § 2 fjerde ledd komme til anvendelse selv om det er mange i denne avgrensede gruppen. Begrenset krets kan være mange personer, eks. innbyggerne på et tettsted. Avgjørende at gruppen skiller seg ut fra andre personer eller andre grupper av personer i relasjon til de ulemper det er tale om.

Hva kan gjøres med forhold i strid med naboloven § 2?

Er det på det rene at et forhold er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen kan forholdet stanses, rettes opp eller det kan gis erstatning fra tiltakshaver.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)