Naborett

Det alminnelige prinsipp om at enhver disponerer sin eiendom som man vil, er begrenset på flere områder. For det første finnes det en rekke offentligrettslige regler; for eksempel kommunale reguleringsbestemmelser, krav etter plan- og bygningsloven, forurensningsloven, prinsippet om fri ferdsel i utmark osv. For det annet er det mange privatrettslige innskrenkninger med grunnlag i avtale som servitutter av ulike slag. For det tredje gjelder alminnelige naborettslige regler, som vil bli omhandlet nedenfor. Les mer...

Naboloven og annen lovgivning

En virksomhet kan ofte reguleres av flere lovsett. For eksempel vil ofte naboloven så vel som plan- og bygningsloven kunne synes anvendelige. I Ot.prp. nr. 24 (1960-61) på side 15 sies dette om forholdet mellom veiloven og naboloven; ”Eit hovudprinsipp ved tolkinga i slike kollisjonstilfelle må vere om serføresegna - eller vedtak i medhald av serlova - har dei same omsyn for auga som elles vil kunne verte påropt som grunnlag for skade eller ulempe etter grannelova. Når t.d. ein fabrikk for sprengto eller ein bensinstasjon blir lagd i den frastand som fastsett i lov om handsaming av eldsfarlege ting - eller i samsvar med serskilt løyve etter lova - kan grannane ikkje etterpå få verksemda stogga etter grannelova med å vise til eldsfaren. Men om tiltaket fører med seg andre skadar eller ulemper som etter grannelova vil vere forbode - t.d. med uvanleg ståk og styr for grannane - må dei kunne gjere dette gjeldande. 1 Skal ei serlov i slike kollisjonar kunne slå igjennom andsynes grannelova, må det helst vere sagt greitt i serlova, om ein då ikkje har serlege haldepunkt for ei slik tolking.” Les mer...

Naboloven § 2

Nabolovens hovedbestemmelse er naboloven § 2 som sier at; ”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom”. Dette er den generelle norm for hva en kan tillate seg basert på en interesseavveining. Som nabo må man akseptere en god del, men når man etter en konkret vurdering kommer til at man er påført en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig, er den såkalte tålegrensen passert. Inn under ulempe regnes også at noe må regnes som farlig. Siden loven skal dekke de fleste tilfeller av konflikter mellom naboer, er lovteksten generell. Både positive handlinger og unnlatelser omfattes. Den overlater til domstolene å sette grensene i den enkelte konkrete sak. Les mer...

Ulempens varighet

Slik loven er formulert, gjelder den antagelig både kortvarige ulemper og mer langvarige ulemper. Naturlig nok vil en mer langvarig ulempe lettere anses som urimelig eller unødig enn en kortvarig. Hvor det blir en fysisk skade på naboens eiendom, skal eieren ha erstatning. Ved vurderingen av hvor store ulemper som skal tolereres stiller saken seg annerledes. Et praktisk tilfelle er hvor adkomst til en eiendom kortvarig sperres i forbindelse med utbyggingstiltak på naboeiendommen. En kan selvsagt ikke sperre av naboens eiendom slik at naboen ikke kan benytte den i forbindelse med et utbyggingstiltak. Derimot vil naboen måtte finne seg i at adkomsten i en periode blir hemmet. Dette spørsmålet har en rekke ganger vært prøvet av retten i forhold til forretningsdrivende, uten at disse har fått tilkjent erstatning for omsetningstap i en slik periode. Les mer...

Forbud mot uturvande og urimelig opptreden

En skade eller ulempe må være uturvande dvs. unødvendig eller urimelig, for at den skal være ulovlig. I forarbeidene til naboloven jf. Rådsegn 2 er forholdet mellom uturvande og urimelig presisert slik at det er tale om to selvstendige, og alternative vilkår. I naboloven § 2 annet ledd er det gitt et fellesdirektiv om at det skal legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skaden både i urimelig- og uturvandevurderingen. Dette medfører at vilkårene for hva som er urimelig og hva som er unødvendig ofte vil være sammenfallende, men dette er ikke alltid tilfellet. ”Unødvendig” er i manges øyne et smalere begrep enn "urimeleg". I Rådsegn 2 på side 26, sies det at selv om en ulempe ikke kan regnes som urimelig så kan den volde så mye ”ugagn og uhugnad" at den må regnes for "uturvande". Les mer...

Venteleg på staden

Hva som skal regnes som urimelig blir det gitt retningslinjer for i naboloven § 2 annet til fjerde ledd. I annet ledd skal det ved vurderingen av om noe er urimelig, legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig – akkurat som ved vurderingen av ”uturvande”. Les mer...

Sikkerhetsventilen i § 2 fjerde ledd

I 1989 ble § 2 tilføyet fjerde ledd som modifiserer tredje ledd. Naboloven § 2 fjerde ledd er ment å være en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor det ville være meget urimelig om skadelidte ikke fikk erstatningsrettslig vern. Selv om noe er ventelig eller sedvanlig vil det allikevel kunne regnes som ulovlig, dvs. urimelig, ”så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar”. Les mer...

Retting og erstatning

Retting Les mer...

Nabovarsel

I henhold til plan- og bygningsloven § 93 må den som ønsker å bygge på egen grunn først innhente tillatelse fra kommunen. Men før søknad om å bygge kan innsendes, ”skal naboer og gjenboere varsles hvis ikke disse skriftlig har sagt fra at de ikke har noe å merke til søknaden” jf. § 94 nr 3. Les mer...

Nærmere om hekk og trær

Ikke sjelden oppstår nabokonflikter på grunn av trær på naboens eiendom som tar bort lys og utsikt. Naboloven har to særregler om dette jf. naboloven §§ 3 og 12. Ofte vil også naboloven § 2 kunne komme tilanvendelse hvor forholdet egentlig dekkes av naboloven § 3. Les mer...

Rett og plikt til å sikre eiendommen

I henhold til naboloven § 4 første ledd må ingen ”byggja såleis at takdrop eller snøras fell ned på granneeigedom til skade eller ulempe for grannen”. Denne bestemmelsen er ikke av særlig stor praktisk betydning, da takdrypp forutsetter at man bygger i nabogrensen, noe som ikke er tillatt. Det følger av plan- og bygningslovens § 70 at en bygning i alminnelighet skal være fritt liggende, dvs. minst 4 m fra nabogrensen. Etter annet ledd må dører og vinduer mot naboeiendommen ikke være nærmere enn 1,25 m. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)