Gjør eieren av grunneiendommen det vanskelig for servitutthaveren å utnytte sin rett, eller dersom servitutthaveren overskrider den retten han har er det flere alternative løsninger for å rette problemene. For det første kan det nedlegges rettslig forbud mot at den rettstridige opptredenen fortsetter, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kap. 15 og tvisteloven kap 34. Den krenkede kan få en fastsettelsesdom for at det for eksempel ikke er adgang til å bruke en vei. Rene fastsettelsesdommer kan defineres som dom for at ”et rettsforhold eller en rettighet er til eller ikke til” og disse kan ikke fullbyrdes. Slike dommer fastslår bare hvordan rettsstillingen mellom partene er. Det kan også gis fullbyrdelsesdom for at noe skal rives eller endres. Fullbyrdelsessøksmål foreligger der saksøker nedlegger en påstand som, hvis den gis medhold, skal kunne tvangsfullbyrdes. Påstanden må gå ut på at motparten skal ”foreta, unnlate eller tåle en handling”, jf. tvisteloven § 19-13. Den krenkede vil kunne kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler, og i noen tilfelle også kunne bli straffet, jf. Rt. 1969 s. 705.

Ved kvalifisert rådighetsmisbruk fra servitutthavers eller eiers side, kan servituttloven § 17 komme til anvendelse. Har en part varig og til tross for advarsler opptrådt i strid med § 2 eller § 3, vil den krenkende kunne kreve dom for opphør av servitutten også kalt avskipning, eller servitutten kan suspenderes for en periode, jf. servituttloven § 17 første ledd. Det følger av forarbeidene Ot.prp. nr. 8 s. 77-78 at hovedreglen skal være opphør. Uavhengig av hvem som får medhold i opphørskravet, skal det skje et økonomisk oppgjør mellom servitutthaveren og eieren, hvor det er eieren som må betale servitutthaveren tilsvarende det servitutten er verd for ham. Dersom domsutfallet blir suspensjon, skal det i dommen pålegges eieren av den tjenende eiendom å utbetale engangsvederlag eller en årlig avgift. Forligger det et misbruk som i § 17 første ledd, kan retten tilkjenne erstatning for ikke-økonomisk skade jf. annet ledd.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)