I sameieloven § 5 finnes tilleggsregler om fellesdrift, for eksempel drift av pukkverk eller pensjonat. I §§ 6 og 7 finner man en rekke formregler, bl.a. reglene om beregning av flertall, avstemning og habilitet.

I større sameieforhold, kan det være praktisk å ha vedtekter som bestemmer hvorledes avgjørelser skal treffes, hvilke tillitsmenn man skal ha og hvilken kompetanse disse skal ha til å ta avgjørelser på sameiets vegne. Etter sameieloven § 6 første ledd kan flertallet velge et styre som kan ta seg av ”det som trengst for at tingen kan verta tenleg styrd og utnytta”.

Flertallet regnes etter antall deler i sameiet, ikke etter antall hoder, jf. sameieloven § 7. Et flertallsvedtak innebærer at sameierne som stemmer for eier minst 50 % av sameiegjenstanden, ikke at minst halvparten av sameierne stemmer for. I en 50-50 situasjon skal det avgjøres ved loddtrekning. Det er lov til å gi noen en fullmakt til å stemme for seg, jf. sameieloven § 7 tredje ledd.

Det finnes i sameieloven § 7 annet ledd regler om habilitet. Disse innebærer at ingen kan stemme i sak som gjelder ”avtale med seg sjølv

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)