Dersom en sameier misbruker sameietingen, kan det føre til tap for de andre sameierne. De får for eksempel ikke utnyttet tingen i så stor grad som de har krav på. Den sameieren som misbruker sameietingen, kan derfor bli møtt med et krav om utløsning, jf. sameieloven § 13. Utløsing innebærer at sameieren kan bli tvunget til å oppgi sin sameiepart mot et vederlag, som settes til sameieandelens fulle verdi. For at utløsning av en medeier skal kunne skje må han misbrukt sin juridiske eller faktiske rådighet til ”ugagn eller uhugnad for nokon medeigar”. Det er ikke nødvendig at alle medeierne blir utsatt for slikt misbruk. Det er nok at det rammer en enkelt. Misbruket må ha vært varig, og det må ha fortsatt til tross for at det er gitt mer enn én advarsel, jf. sameieloven § 13. Det er retten som avgjør om en sameier skal utløses. Kommer retten frem til utløsning, skal saksøker få overta sameieandelen til saksøkte innen en frist fastsatt av domstolen. Saksøkers eierandel i sameiet øker med saksøktes andel. Er det flere saksøkere, øker eierandelene for saksøkerne i forhold til opprinnelig eierandel.

Det er både kostnads- og tidkrevende å gå til domstolene med en utløsningssak. Siden sameieloven er fravikelig, kan det avtales andre løsninger enn domstolsbehandling for å utløse en sameier. Saksøkerne, de krenkede sameiere, kan kreve erstatning for lidt økonomisk tap etter de vanlige erstatningsrettslige regler. Den erstatningssummen som tilkjennes, kan motregnes i utløsningssummen. Etter sameieloven § 13 tredje ledd kan det også tilkjennes erstatning for ikke-økonomisk skade.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)