Det frie sameie innebærer at hver råder over sin bruttopart, mens i det bundne sameie råder hver over nettoparten. Det frie sameie, kalles ofte for det tingsrettslige sameie. Dette innebærer at flere har den samme kvantitative rett over en ting, dvs. rett til å råde over den faktisk og juridisk. Rettsforholdet mellom sameierne i et tingsrettslig sameie forhold, er regulert av sameieloven av 18. juni 1965. Hver enkelt sameier kan råde over tingen som om han var eneeier, men rådigheten begrenses med hensyn til medeierne. Hvor stor andel den enkelte har i sameiet, beror på hva som er avtalt eller omstendighetene som forelå da sameiet ble stiftet. I mangel av holdepunkter for annet, følger det av sameieloven § 2 at sameierne skal anses for å ha like store andeler. Sameieloven får anvendelse for ting som eies i sameie mellom ektefeller, jf. ekteskapsloven § 31. Sameieloven er deklaratorisk, den gjelder så langt ”ikkje anna fylgjer av avtale eller serlege rettshøve”, jf. § 1 annet ledd. Dersom en avtale mellom sameiere er uklar, vil sameieloven kunne supplere denne.

Hver sameier har rett til en ideell del av tingen. Ofte har sameierne like andeler, men de kan avtale andre forholdstall. Dersom to personer eier hver sin del av en ting, foreligger det ikke sameie. For eksempel; A eier delen av en tomt som ligger nord for en bekk, mens B eier delen sør for bekken. En bruksdeling mellom sameierne fører ikke til at forholdet faller utenfor det tingsrettslige sameie. A og B kan for eksempel ha blitt enige om å ha eksklusiv rådighet over hver sin etasje av et hus de eier sammen.

Det bundne sameie er selskaper med helt eller delvis ansvar for deltakerne, for eksempel et kommandittselskap (KS) eller et ansvarlig selskap (ANS). Det er selskapsloven som kommer til anvendelse for de bundne sameier. Et selskap blir i selskapsloven § 1-1 første ledd definert som ” en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser”. Dersom noen driver en økonomisk virksomhet sammen og har personlig ansvar for gjelden, er det selskapsloven som kommer til anvendelse. Eiersesjonsloven anvendes for selveierleiligheter. En av hovedforskjellene mellom et selskap og et sameie er at det i et selskap åpnes egen selskapskonkurs, mens i et sameie må kreditorene gå på hver enkelt sameier.

Det er den tingsrettslige sameieformen som vil bli behandlet nedenfor.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)