Hva er fast eiendom?

Fast eiendom består av grunn samt eventuell bebyggelse som finnes på denne. Utvinnbare naturressurser, for eksempel sand og grus, regnes som en del av den faste eiendommen inntil det blir utgravd og dermed går over til å bli løsøre. Alt som på en naturlig måte er forbundet med eiendommen er en del av denne. Hus og byggverk er bestanddeler av fast eiendom, men det forutsetter en ikke altfor beskjeden fysisk tilknytning, og at det er en viss permanens over bygningene. Campingvogner faller for eksempel utenfor. Les mer...

Fast eiendoms matrikler

Alle faste eiendommer skal matrikuleres. Matrikulering innebærer at eiendommen blir tildelt et gårdnummer og bruksnummer (og eventuelt seksjonsnummer eller), slik at den kan identifiseres. I Norge blir eiendommene inndelt kommunevis med et gårdsnummer og et bruksnummer. En eiendom omtales som et matrikkelnummer. Matrikuleringen, dvs. når en ny eiendom blir tildelt et nytt matrikkelnummer, blir foretatt av oppmålingsmyndigheten i kommunen. Hver kommune er inndelt i et visst antall gårdsnummer. Hvert gårdsnummer er inndelt i bruksnummer. Eiendommer får tildelt bruksnummer av kommunen i stigende rekkefølge etter hvert som de skilles ut. For at hver enkelt eiendom skal ha et unikt nummer, tilføyes også kommunenummeret før selve matrikkelnummeret. En eiendom betegnes derfor korrekt med kommunenummer (knr), gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr). I tillegg kan det være festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr) avhengig av om eiendommen er utskilt som festet grunn eller at eiendommen er seksjonert etter seksjoneringsloven – typisk ved leiligheter, flermannsboliger mv. Les mer...

Opprettelse av nye eiendommer

Opprettelse av nye eiendommer skjer slik delingsloven av 1978 foreskriver, ved kommunal delingsforretning hvor den nye eiendommen oppmåles og grenselegges. Etter delingsloven § 3-1 første ledd innebærer delingsforretningen at en del av en eiendom skilles ut og blir til ”en egen grunneiendom”. Det er bare på denne måten man kan få en ny grunneiendom. Opprettelse av nye eiendommer krever kommunalt samtykke, jf. plan og bygningsloven av 1985 § 93 bokstav h, jf. delingsloven § 3-1. Blir det gitt tillatelse, kan delingsforretning normalt kreves av den som har grunnbokshjemmelen. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)