Tingsretten omfatter alle rettigheter og krav knyttet til materielle ting, som fast eiendom og løsøre. Reglene gjelder omfanget av og utnyttelsen av eiendomsretten til ting og fast eiendom, og omfanget av og utnyttelsen av tinglige rettigheter til ting og fast eiendom. Ved å eie eller ha rettigheter i fast eiendom, kan det oppstå spørsmål om innholdet og omfanget av rettigheten. Videre kan det oppstå spørsmål om en eier eller rettighetshaver må tåle begrensninger i sin rett. Tingsretten tar også opp spesielle måter som rettigheter over ting eller fast eiendom kan stiftes på, blant annet hevd og alders tids bruk. Når løsøre og fast eiendom overdras kan det oppstå en rekke konflikter både i forhold til kreditorer, tidligere eier, den nye eier osv.

Tingsretten gjelder de materielle ting; fast eiendom, løsøre og fordringer. Fast eiendom er det mest sentrale rettighetsobjektet i tingsretten, siden fast eiendom består av varige verdier som det er knyttet betydelige økonomiske interesser til. Det er flere rettstiftelser som kan være tilknyttet fast eiendom enn løsøre, så det er også et mer sentralt rettighetsobjekt i tingsretten av den grunn. Løsøre omfatter alle ting som ikke er fast eiendom, dvs. alt fra bøker til smykker til møbler etc.

Jussen deles etter romerrettslige tradisjoner inn i offentlig rett og privat rett. Den privatrettslige delen av jussen omhandler rettsforholdene mellom private. Med ”private” menes både fysiske og juridiske personer. Privatretten deles tradisjonelt inn i fire hovedfelt: formuerett, personrett, familierett og arverett. Formueretten er det største og mest uensartede rettsområdet av disse fire, og tingsretten faller innenfor dette fagområdet.

Tingsretten deles inn i en statisk og en dynamisk del (statisk tingrett og dynamisk tingrett). Dette er en praktisk oppdeling av et stort rettsstoff. Statisk tingsrett tar for seg de regler som særlig er aktuelle i de rettsforhold der rettighetene allerede er etablert. I Brækhus og Hærem s. 371 er statisk tingsrett definert som ”innholdet og omfanget av eiendomsretten og de begrensede rettigheter til tingene”. Den statiske delen av tingsretten omfatter kort oppsummert; eiendomsrettens utstrekning, eiendoms grenser, stiftelse og opphør av servitutter, tomtefeste, sameie, hevd og naborett. Den dynamiske tingsretten behandles under Tingsrett (dynamisk).

Dynamisk tingsrett omhandler spørsmålene som knytter seg til stiftelse av rettigheter, hvorledes de opphører og på hvilken måte de går over fra den ene person til den annen, samt hvem som skal få forrang ved kolliderende rettigheter i løsøre, fast eiendom eller fordringer. Faget kalles også for tredjemannsvern. Dette beskriver at faget dreier seg om hvordan en rettighetshaver, kan verne om sine rettigheter i forhold til tredjemenn som påberoper seg kolliderende rettigheter. For å fastslå hvem som vinner rett i slike tilfeller er reglene om rettsvern og ekstinksjon sentrale. De er særlig to hovedtyper av konflikter som oppstår, disse kalles for dobbeltsuksesjonskonflikter og hjemmelsmannskonflikter. I tillegg gjelder noen særregler ved kreditorekstinksjon.

I obligasjonsretten er topartsforholdene sentrale, altså forholdet mellom kreditor og debitor. I tillegg til topartsforholdet debitor – kreditor kan det tenkes at det kommer inn en tredjemann, hvis handlinger kan få en innvirkning på kontrakten mellom debitor og kreditor. Den dynamiske tingretten vil regulere trepartsforhold, og kollisjon av rettighetsinteresser til en ting som de ervervende partene ønsker førsteretten til.

For eksempel; A selger en klokke til B. Før B har fått klokken overlevert dukker C opp og påstår at klokken er frastjålet ham. Eller det kan hende at A selger klokken til en annen etter at B har betalt, men før B har fått klokken i sin besittelse. Dette er eksempler på tredjemannsspørsmål som ikke behandles i obligasjonsretten, men i den dynamiske tingsrett.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)