Uaktsomt drap vil si at man ved uaktsomhet forvolder et annet menneskes død. Uaktsomhetsvurderingen er den samme som ved andre straffebud som krever uaktsomhet som skyldkrav, og det er simpel uaktsomhet som kreves.

”§ 239. Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder en annens død, straffes med fengsel inntil 3 år eller under særdeles skjerpende omstendigheter inntil 6 år. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes”.

Uaktsomhet som subjektiv skyld innebærer at man kan bebreide gjerningmannen for å ha handlet eller ikke handlet på en bestemt måte som førte til skaden. Gjerningmannens opptreden må her sammenlignes med en objektiv norm (standard) for hva som innenfor livsområdet er aktsom forsvarlig opptreden i tilsvarende situasjon ut fra personlige forutsetninger og forholdene på stedet på gjerningstidspunktet.

Forvoldelse av en annens død på grunn av utvist uaktsomhet kan også skje gjennom unnlatelse, jf. ordlyden ”eller på annen måte”. Ved unnlatelse av å handle må uaktsomheten være av en slik art at opptredenen oppleves å være straffverdig. En definisjon på uaktsomhet er gitt i ny straffelov § 23: ”Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides”.

Det vil som utgangspunkt måtte stilles strenge krav til aktsomhet ved handlinger som potensielt kan forvolde andres død. Typisk vil bestemmelsen ha betydning ved dødsulykker i trafikken, og man vil normalt ansees som uaktsom dersom man sovner ved rattet, holder altfor høy hastighet ut fra rådende kjøreforhold. osv. Det er gjerne i trafikale saker som har ført til ulykker med døen til følge at man ser at folk blir tiltalt for uaktsomt drap.

Høyesterett har i flere avgjørelser uttalt at aktsomhetsnormen i trafikksaker er den samme i vegtrafikkloven § 3 og straffeloven § 239, jf. Rt. 2000 side 1788. Retningslinjene for påtalepraksis er nedfelt i et brev fra riksadvokaten til Justisdepartementet 29. mars 2000, hvor det fremgår at tiltale etter straffeloven §§ 238 og 239 regelmessig vil gjelde saker hvor:

1. Fører har vært alkoholpåvirket eller sovnet ved rattet. 2. Fører har holdt en markant for høy hastighet ut fra de rådende kjøreforhold. 3. Fører har vist mangel på aktsomhet i situasjoner som påkaller en særlig aktpågivenhet som for eksempel passering av fotgjengerfelt, buss som har stanset på holdeplass, små barn i vegbanen m.v. 4. Det gis ingen forklaring på hvorfor fører ikke i tide er blitt oppmerksom på eller har innrettet seg på åpenbare faremomenter (markant ubevisst uaktsomhet). 5. Fører har bevisst tatt en sjanse. 6. Fører har konsentrert sin oppmerksomhet om forhold som er føringen uvedkommende», jf. Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) punkt side 58.

I Rt. 2007 side 1790 kom Høyesterett til at domfelte hadde utvist uaktsom kjøring, og opprettholdt lagmannsrettens straffutmåling til ubetinget fengsel i 30 dager. Saken gjaldt en påkjørsel i et gangfelt. Høyesterett la til grunn at det må gjelde en streng aktsomhetsnorm ved kryssing av gangfelt. Andre saker der uaktsomt drap har vært tema er Rt. 2008 s. 620, Rt. 2002 s. 1139, Rt. 1991 s. 216 og Rt. 1990 s. 1021.

Et uaktsomt drap vil vanligvis bli gjort til gjenstand for etterforskning og prøving i rettssystemet. Om anklagede har handlet uaktsomt vil bli avgjort etter en helhetlig vurdering av forholdene. Straffen bestemmes mye ut fra graden av uaktsomhet, selv om simpel uaktsomhet er tilstrekkelig. Det vil si at dersom man har vært betydelig uaktsom, så vil man få strengere straff enn om man bare har vært så uaktsom at man kan straffes.

Ved uaktsom død som er forvoldt gjennom unnlatelse, vil man ha med et uegentlig unnlatelsesdelikt å gjøre. Hvis man har unnlatt å hjelpe og unnlat å avverge en persons død, så må vedkommende ha brutt en konkret handleplikt i den gitte situasjon, hvor man må finne det tilnærmet like straffverdig å unnlate å handle som å begå den aktive handling ut fra straffebudets formål og de interesser straffebudet skal beskytte.

Videre kreves ved unnlatelse årsakssammenheng mellom unnlatelsen og følgen i straffebudet, og spørsmålet om det er årsakssammenheng vil ofte avgjøres ut fra om man vanligvis kan ha en forventning om inngripen eller forutgående sikring for å hindre følgen. Jo sterkere forventningen er, desto lettere vil man anta at det er årsakssammenheng mellom unnlatelsen og følgen. Forventningen om inngripen eller sikring vil normalt være til stede og sørge for at unnlatelse blir straffverdig i følgende to typetilfeller. Se nærmere her under unnlatelser ovenfor.

Medvirkning til uaktsomt drap er ikke straffbart, men flere kan straffes som hovedmenn dersom de i fellesskap har vært med på å forvolde en annens død.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)