Grovt uaktsomt bedrageri reguleres av straffeloven § 271a, som lyder ”Den som ved grov uaktsomhet foretar bedrageri som beskrevet i § 270 eller § 271, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år”. Ved grovt uaktsomt bedrageri skal i prinsippet også kravet om vinnings hensikt også foreligge, selv om det i teorien er problematisert i hvilken grad man kan ha vinnings hensikt når man opptrer uaktsomt, ettersom man må forstå at vinningen var uberettiget og likevel søke å skaffe seg den uberettigede vinning. I dag er det vel antatt at kravet til vinnings hensikt foreligger, men at kravet må tilpasses til skyldformen grov uaktsomhet. For straffeloven § 271 a er det tilstrekkelig at han har vist grov uaktsomhet i forhold til om han burde forstått at vinningen var uberettiget.

For å dømmes etter straffeloven § 271a er det i dag allminnelig antatt at det er tilstrekkelig at gjerningspersonen motiveres av ønske om vinning, og at fornærmede handler ut fra en villfarelse som det er grovt uaktsomt av gjerningsmannen å ikke innse. I en slik situasjon blir det også grovt uaktsomt av gjerningspersonen å ikke innse at vinningen han oppnår er uberettiget. Så lenge gjerningsmannen har sett en økonomisk vinning ved å ha utnyttet en villfarelse som han burde ha forstått var uriktig, så vil kravet til vinnings hensikt normalt være oppfylt også ved grovt uaktsomt bedrageri.

Ved grovt uaktsomt bedrageri, så skal man likevel straffes markant lavere, selv om det er en grovt klanderverdig opptreden som kreves, jf. Rt. 2003 s. 320: ”Det er i følge forarbeidene til bestemmelsen i straffeloven § 271a, som ble tilføyd ved lov 20. juli 1991 nr. 68, « en markert forskjell mellom et uaktsomt og et forsettlig bedrageri », jf. Ot.prp.nr.53 (1990-1991) side 14. Det er etter mitt syn også innlysende at skyldgraden vil måtte stå helt sentralt ved bedømmelsen av straffverdigheten av et bedrageri. I dommen i Rt-1995-1494 heter det at det « er klart at grovt bedrageri må vurderes annerledes straffutmålingsmessig når det er begått i grov uaktsomhet enn når det er forsettlig; det vises både i lovens strafferammer på henholdsvis 6 år og 2 år og er fremhevet i lovproposisjonen ( Ot.prp.nr.53 (1990-1991) side 14) ».”

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)