Heleri er en del av formuesforbrytelsene i straffeloven. Heleri reguleres av straffeloven § 317 og omfatter handlinger som går ut på å motta eller skaffe seg utbytte av en straffbar handling, eller ved å bistå i å håndtere et slikt utbytte. Inn under heleribestemmelsen i straffeloven § 317 kommer også såkalt hvitvasking, som defineres som ”konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet er”. Heleri omfatter også å motta penger ved salg av eget tyvegods eller selv å håndtere slikt utbytte (selvvasking).

Heleri er viktig å bekjempe fra samfunnets side, for at forbrytelser ikke skal lønne seg. Dersom ingen velger å ta del i utbyttet fra en straffbar handling, så vil det ikke lønne seg å begå handlingen. Særlig ved organiserte former for kriminalitet som omfatter store beløp, vil hvitvasking være helt avgjørende for de kriminelle for at omfattende pengebeløp kan brukes uten å tiltrekke seg oppmerksomhet.

Straffeloven § 317 rammer de etterfølgende disposisjoner med et utbytte fra en straffbar handling og etterfølgende bistand med å håndtere et slikt utbytte. Tidsmessig så skjer således de handlinger som omfattes av heleribestemmelsen etter at den straffbare handling er gjennomført. Bistand mens den straffbare handling pågår, vil normalt regnes som medvirkning, dersom medvirkning straffes etter den aktuelle straffebestemmelse. Utbytte fra straffbar handling kan inndras etter straffeloven § 34.

Straffeloven § 317 har slik ordlyd:

”§ 317. Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet. For hvitvasking straffes også den som gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet fra en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det. Den som overtrer første ledd eller annet ledd kan straffes selv om ingen kan straffes for handlingen utbyttet stammer fra på grunn av bestemmelsene i §§ 44 og 46. Grov overtredelse av første eller annet ledd straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet, størrelsen på den eventuelle fordelen gjerningspersonen har mottatt eller skaffet seg eller andre, og om den skyldige har drevet heleri eller hvitvasking sedvanemessig. Gjelder det utbytte av narkotikaforbrytelser, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til. Gjelder overtredelsen utbytte av en narkotikaforbrytelse, kan under særdeles skjerpende omstendigheter fengsel inntil 21 år idømmes. Uaktsom overtredelse av første eller annet ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Straff etter denne paragrafen får likevel ikke anvendelse på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller på den som mottar utbyttet som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester”.

Bestemmelsen forutsetter at helerihandlingen kan knyttes til et utbytte fra en forutgående straffbar handling, slik at man i vurderingen av om heleri er begått, må ta stilling til om utbyttet stammer fra en straffbar handling. Den som begår heleri må ikke vite hvilken straffbar handling utbyttet stammer fra, for å kunne straffes. Det er eksempelvis tilstrekkelig at vedkommende kjenner til at gjenstanden er tyvegods, selv om det er uklart hvilket tyveri den stammer fra, eller uklart om gjenstanden stammer fra et ran eller et tyveri, jf. Ot.prp.nr.53 (1992-1993) side 27:

”Den delen av gjerningsbeskrivelsen som i første rekke kan skape problemer i forhold til skyldkravet, er vilkåret om at det må gjelde utbytte fra en straffbar handling. Det kreves ikke at gjerningspersonen vet eller bør vite hvilken konkret straffbar handling utbyttet stammer fra, eller hva slags type straffbar handling det er tale om; det er nok at vedkommende vet eller bør vite at utbyttet stammer fra en eller annen straffbar handling”.

Klassisk heleri er å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, ofte kalt mottaksalternativet i heleribestemmelsen. Mottaksalternativet er regulert i straffeloven § 317 første ledd. Typiske eksempler er mottak av tyvegods, aksept av penger fra kriminelle handliger, erverv av ulovlig importerte våpen, ulovlig fanget vilt, eller mottak av inntekter av narkotikasalg, spionasje eller hallikvirksomhet. Tidligere var det et vilkår om at utbyttet måtte mottas ”til eie, pant eller bruk”. Det er ikke lenger et vilkår at man må benytte utbyttet som en eier ved mottak av utbytte. Det vil også være heleri å låne en gjenstand som er et utbytte av en straffbar handling. I Rt. 1982 s. 142 kom Høyesterett til at en stjålet cabincruiser var mottatt når nøkler og papirer til båten var overlevert, samt at det var gitt beskjed om hvor båten lå.

Tidligere var utbytte fra narkohandel regulert i straffeloven § 162a, men nå er befatning med utbytte fra alle straffbare handlinger regulert i straffeloven § 317. Utbyttebegrepet i straffeloven § 317 vil måtte omfatte penger, rettigheter eller gjenstander som har vært fremskaffet fra enhver straffbar handling, eller som på annen måte står i nær sammenheng med en straffbar handling, fra eksempelvis narkotikahandel, menneskesmugling, våpensmugling, ransutbytte, underslag, skatteunndragelse, bedrageri, misbruk av selskapsformer, innsidehandel eller korrupsjon. I forarbeidene Ot.prp.nr.53 (1992-1993) side 25 er utbyttebegrepet forklart slik:

”Med utbytte menes noe som har vært fremskaffet ved en straffbar handling eller som på annen måte står i nær sammenheng med en straffbar handling. Eksempler på utbytte er tyvgods, penger fra ran, ulovlig importerte våpen eller ulovlig fanget vilt, eller inntekter av narkotikasalg, spionasje eller hallikvirksomhet. Løsøre eller annet som har vært gjenstand for en straffbar handling, men som ikke har vært fremskaffet gjennom lovbruddet, vil normalt ikke være utbytte. Eksempler her er våpen som har vært brukt i et ran eller en bil som noen har kjørt med i alkoholpåvirket tilstand. Utbytte kan ikke forstås synonymt med fordel, se nærmere kapittel VII avsnitt 2.1”

I Rt. 2006 s. 867 var spørsmålet om en bil som var blitt plassert i en utenforståendes garasje som ledd i et forsikringsbedrageri kunne ansees som utbytte fra straffbar handling, etter at garasjeeieren hadde ringt forsikringsselskapet og tilbudt opplysninger om den forsvunnede bilen mot penger. Høyesterett frifant vedkommende fordi bilen ikke kunne anses som « utbytte » av en straffbar handling, jf straffeloven § 317:

”Slik jeg forstår lovtekst og forarbeider, blir min konklusjon at bilen i vår sak ikke kan anses som utbytte av en straffbar handling. Den var eid av en person som overlot den til andre og deretter meldte den stjålet for å oppnå forsikringssummen. Bilen er ikke « frembrakt » ved forsikringsbedrageriet. Den er knyttet til den straffbare handlingen - den er brukt i forbindelse med denne, uten at jeg kan se at bruken medfører at den kan anses som utbytte av handlingen. Det er ingen naturlig forståelse av lovens ordlyd å anse bilen som utbytte, og jeg kan heller ikke se at forarbeider eller teori støtter opp om et slikt syn. Utbyttet av et forsikringsbedrageri er i første rekke en eventuell forsikringsutbetaling”.

Det andre alternativet i heleribestemmelsen er bistandsalternativet, som innebærer at gjerningspersonen yter bistand til å sikre kriminelt utbytte for en annen (hvitvasking). Bistandsalternativet kalles gjerne for hvitvasking. Hvitvasking vil omfatte enhver handling som er til nytte for primærforbryteren, og det vil ikke være krav om hjelpehensikt. Formålet med hvitvasking er å få det til å se ut som om utbyttet er ervervet på lovlig måte, samt å skjule dets illegale opprinnelse. Typiske hvitvaskingshandlinger er omgjøring av utbyttet til ”hvite penger”, eller blanding av utbyttet med lovlige midler eller gjemming av utbyttet for å skjule hvor utbyttet kommer fra.

Selvvasking er ment å ramme tilfeller, der man skjuler eller bearbeider et utbytte man selv har skaffet fra en straffbar handling slik at utbyttet ikke kan finnes eller fremstår som lovlig. Selvvasking er ment å ramme en kriminells befatning med eget utbytte. Sagt på en annen måte en form for hvitvasking som lovbryteren selv gjør. Man straffes ikke etter straffeloven § 317 dersom man kun besitter utbyttet fra en straffbar handling som man selv har begått. Hvis man derimot omsetter eller på annen måte bearbeider eget utbytte fra straffbar handling vil man kunne straffes etter straffeloven § 317. Ved straffutmålingen kan hvitvaskingshandlingen brukes i konkurrens med overtredelsen av forutgående forbrytelse. Eksempler på handlinger som kan regnes som ”selvvasking” er å selge delene fra en bil man selv har stjålet, eller å kjøpe et pengekrav med kontanter som stammer fra en straffbar handling.

Vanlig heleri straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Man kan straffes for heleri selv om hovedmannen (primærforbryteren) ikke kan straffes på grunn lav alder, bevisstløshet og utilregnelighet i gjerningsøyeblikket m.m, jf. straffeloven §§ 44, 45 og 46. Grovt heleri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet, størrelsen på den eventuelle fordelen gjerningspersonen har mottatt eller skaffet seg eller andre, og om den skyldige har drevet heleri eller hvitvasking sedvanemessig. Gjelder det utbytte av narkotikaforbrytelser, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til. Gjelder overtredelsen utbytte av en narkotikaforbrytelse, kan under særdeles skjerpende omstendigheter fengsel inntil 21 år idømmes.

Subjektivt sett krever straffeloven § 317 første ledd forsett, men etter straffeloven § 317 sjette ledd er også uaktsomhet straffbart. Uaktsomt heleri er regulert i straffeloven § 317 sjette ledd og lyder: Uaktsom overtredelse av første eller annet ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Simpel uaktsomhet er her tilstrekkelig for å ha begått uaktsomt heleri. Det er videre tilstrekkelig for å ha begått uaktsomt heleri at vedkommende visste eller burde ha forstått at et utbytte stammet fra en straffbar handling, uten at vedkommende behøver å vite konkret hvilken straffbar handling utbyttet stammer fra. Spørsmålet er om vedkommende har vært så aktsom som det er rimelig å kreve i en slik situasjon, utfra ytre tegn som salgssted, forklaring om opphav, tidsmoment mv.

Etter straffeloven § 318 straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år den som inngår forbund med noen om å begå heleri og hvitvasking etter straffeloven § 317 første eller annet ledd. Hvis verdien på heleriet er liten og omstendighetene for øvrig tilsier det vil man kunne dømmes etter naskeribestemmelsen for heleri etter straffeloven § 391a tredje ledd.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)