Narkotika er et samfunnsproblem som skaper store tragedier for enkeltmennesker og deres familier. Samtidig er det store penger å tjene for kriminelle som er involvert i narkotikahandel. Rettspraksis og lovgivningen har således lagt seg på et høyt straffenivå for narkotikaforbrytelser, hvor man ved større kvanta av særlig farlige stoff som heroin og kokain kan se straffutmåling som kan sammenliknes med drap, ran og annen særlig alvorlig kriminalitet.

Legemiddelloven § 24 omfatter de mindre alvorlige forhold, som bruk og besittelse av små kvanta av cannabis og narkotiske legemidler ervervet på illegal måte til eget bruk. Bestemmelsen lyder:

”§ 24. Det er forbudt uten lovlig adkomst å være i besittelse av eller å bruke narkotika m.v. og å skaffe seg adgang til å få kjøpt slike varer under falske opplysninger, f.eks. om navn, bosted, sykdom eller sykdomstegn. Slike midler må ikke anvendes til annet formål enn de er utlevert til, og må ikke uten lovlig hjemmel overdras til eller erverves av andre enn den som resepten eller rekvisisjonen er utstedt til. Resept eller rekvisisjon må ikke overdras til eller erverves av andre enn den de er utstedt til”.

Besittelse og bruk av narkotika etter legemiddelloven § 24, første ledd, straffes med bøter 1 eller med fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler, jf. legemiddelloven § 31 annet ledd.

Straffeloven § 162 rammer de øvrige narkotikalovbrudd som ikke er knyttet til eget bruk, og som således regnes som del av den profesjonelle narkotikaomsetningen: tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Straffeloven § 162 kalles derfor ofte for proffparagrafen. Overtredelse av § 162 er inndelt i fire kategorier av narkotikaforbrytelser (vanlig narkotikaforbrytelse, grov narkotikaforbrytelse, narkotikaforbrytelse med betydelig kvantum og uaktsom narkotikaforbrytelse), med en øvre strafframme på henholdsvis 2, 10, 15 og 21 års fengsel, avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen.

”§ 162. Den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, straffes for narkotikaforbrytelse med bøter eller med fengsel inntil 2 år. Grov narkotikaforbrytelse straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff den gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter. Gjelder overtredelsen et meget betydelig kvantum, er straffen fengsel fra 3 til 15 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idømmes. Uaktsom narkotikaforbrytelse straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Medvirkning til narkotikaforbrytelse straffes som bestemt ellers i denne paragraf. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraff”.

Hva som ”med hjemmel i lov er ansett som narkotika” avgjøres utfra den såkalte narkotikalisten, som er fastsatt med hjemmel i legemiddelloven Kap. VIII. Narkotika m.v. i forskrift om narkotika m.v. 30. juni 1978 nr. 8 ved kongelig resolusjon. Innholdet av listen definerer til enhver tid hva som er ”narkotika” etter legemiddelloven og straffeloven. I forskriften § 2 regnes også ”salter og derivater av de oppførte stoffer eller droger og mulige isomere, estere og etere av stoffene eller deres salter”. I tillegg vil andre stoffer som inneholder stoff eller droge som nevnt ansees som narkotika. På listen finner man narkotiske stoffer som cannabis, heroin, kokain, amfetamin, GHB, LSD, khat, ecstacy, morfin og metadon. Helsedirektoratet bestemmer hvilke nye stoffer som eventuelt skal føres opp på listen, og således bli ansett som narkotika.

Skyldkravet etter straffeloven § 162 er forsett, jf. straffeloven § 40 første ledd. Uaktsom overtredelse rammes av straffeloven § 162 fjerde ledd. Videre må forsettet dekke hele den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffebudet, jf dekningsprinsippet, og spesielt det at stoffet er narkotika. I narkotikasaker kommer ofte forsettstypene sannsynlighetsforsett og dolus eventualis til anvendelse. I Rt. 1980 s. 979 ble det lagt til grunn at forsett foreligger når gjerningspersonen har tatt det standpunkt å foreta handlingen selv om den følge straffebudet beskriver skulle inntre, den såkalte positive innvilgelsesteori.

Begrepet ”oppbevarer” innebærer et krav om besittelse av en viss varighet. Rent tilfeldig fysisk kontakt med narkotisk stoff vil derfor i utgangspunktet ikke være omfattet. Midlertidig besittelse som er forbundet med eget bruk, straffes etter legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd, som bruker betegnelsen ”besittelse” i stedet for ”oppbevaring. Besittelse ut over dette regnes som oppbevaring, og vil således kunne straffes etter straffeloven § 162. Dette innebærer at dersom noen blir pågrepet med større mengder narkotika, blir det normalt ansett som oppbevaring og straffbart etter straffeloven § 162. Grensen mellom besittelse og oppbevaring går normalt ved én til to brukerdoser, men det må alltid vurderes konkret eks. i forhold til om vedkommende bruker stoffet til smertelindring osv. Utover oppbevaring rammer straffeloven § 162 enhver fysisk befatning med et narkotisk stoff enten det tilvirkes, innføres til Norge, utføres fra Norge, erverves (kjøpes), sendes (herunder transport) eller overdras (salg).

Overtredelse av simpel narkotikaforbrytelse etter straffeloven § 162 første ledd har en strafferamme på fengsel inntil 2 år.

Grov narkotikaforgåelse straffes med fengsel inntil 10 år, men i snitt ligger straffenivået på noe i underkant av 3 år fengsel. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff den gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter. Etter praksis vil kvantumet tillegges betydelig vekt, og en narkotikaforbrytelse vil normalt være grov ved 1 kilo cannabis, 15 gram heroin, 50 gram amfetamin, 50 gram kokain, og 350 doser LSD og ecstasy. At strafferammen er inntil 10 år for grov narkotikaforbrytelse, åpner for at Politiet kan ta i bruk særlige etterforskningsmetoder og bruk av kommunikasjonskontroll i etterforskningen, jf. straffeprosessloven § 216a.

Etter straffeloven § 162 tredje ledd forhøyes strafferammen til 15 år, og det er en minstestraff på 3 år, dersom overtredelsen gjelder ”et meget betydelig kvantum”. Bestemmelsen tar sikte på storhandel med narkotika. Etter ordlyden må det dreie seg om et objektivt sett stort kvantum. Den nedre grensen må imidlertid bero på en konkret vurdering. Rettspraksis har i Rt. 1988 s. 314 lagt til grunn at innførsel av mer enn 750gr heroin gikk under strl § 162 tredje ledd, selv om stoffet var av dårlig kvalitet. Praksis har lagt til grunn at man normalt vil ha med et ”meget betydelig kvantum å gjøre” ved 80 kilo cannabis, 750 gram heroin, 3 kilo amfetamin, 3 kilo kokain og ca. 15.000 brukerdoser LSD og ecstasy, ca 15 000 rusdoser. Muligheten til å ilegge 21 års fengsel er i forarbeidene angitt å primært ta sikte på det tilfelle at man skulle komme over en av de virkelig store bakmenn bak narkotikaomsetningen, jf. også Rt. 1998 s. 604.

Momenter ved straffutmåling ved narkotikaforbrytelser er gjerne verdien på stoffet, lovbryterens rolle i saken (hovedmann/mellommann/kurèr?), hvem stoffet er solgt til, motivet for forbrytelsen og renhetsgradens avvik fra normalnivået må tillegges vekt. I Ot.prp.nr.23 (1983-1984) s. 29 ble det sagt følgende generelt om momenter ved straffutmålingen:

”Stoffets art og kvantum vil her være sentrale momenter og disse vil gjensidig innvirke på hverandre i en totalvurdering. Men for øvrig kan ulike momenter spille inn. Det er forskjell på en hovedmann og en beskjeden medvirker. Det vil også kunne ha betydning at stoffet er solgt eller forsøkt solgt til særlig utsatte grupper, eller til miljøer der narkotika ikke tidligere har hatt noen utbredelse”.

I Rt. 1995 s. 471 (Stuert-dommen s. 473 og 474) ble det sagt en del om betydningen av kvantum og tiltaltes rolle i omsetningskjeden:

”Straffutmålingen for C må ses i forhold til senere praksis i andre saker der større partier narkotika har vært brakt inn av en kurer. Den viktigste avgjørelse er her Høyesteretts dom av 8 februar 1995 i lnr 13/1995, der to kurerer ble dømt til 11 års fengsel for innførsel av ca 5 kg heroin ved en enkelt anledning. Heroinet i den saken hadde imidlertid bare en styrkegrad på 28 %, mens styrkegraden i det foreliggende tilfelle er 85-97 %. Det ble dessuten regnet de to kurerene til gode at de hadde samarbeidet med politiet. På denne bakgrunn finner jeg det vanskelig å sette ned straffen for C. Hans straffutmålingsanke må således forkastes. Når det gjelder B, er han dømt for innførsel av ca 80 kg marihuana. Han er dømt etter straffeloven § 162 annet ledd. Det er ikke opplyst hvorfor tredje ledd ikke er anvendt. B har hatt en sentral rolle som stuer på X. Han har fraktet bagasjen med narkotika over til bagasjebåndet for innenlandstrafikk og låst den som skulle hente bagasjen, inn i ankomsthallen for innenlandstrafikk. I forhold til A har han hatt en underordnet og avhengig stilling. Det er ved straffutmålingen regnet ham til gode at han har samarbeidet med politiet. Jeg kan ikke se at dette samarbeidet eller andre forhold i saken kan lede til noen ytterligere nedsettelse av straffen i forhold til den som følger av det straffbare forholds grovhet”.

Tilsvarende bestemmelse finnes for doping i straffeloven § 162b, og hva som er doping vil fremgå tilsvarende av den såkalte dopinglisten. Doping vil også reguleres av legemiddelloven og vil kunne omfatte stoffer som muskeloppbyggende midler (steroider og testosteron), sentralstimulerende stoffer (amfetamin), smertestillende midler (morfin og kodein), betablokkere (som gir nedsatt puls og senket ”uro” i musklene) og diuretika (vanndrivende midler.)

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)