Dokumentfalsk

Dokumentfalsk innebærer som regel forfalskning av underskrift, endring av et dokuments innhold, herunder kjøpesum, eller misbruk av skriftlig fullmakt. Å bruke falsk legitimasjon regnes også som dokumentfalsk. Dokumentfalsk omfatter også utstedelse av dokumenter med falske navn og falsk adresse. Dokumentfalsk begås ofte for å oppnå økonomisk gevinst, gjennom å bevise en rett, tillatelse, eller at en transaksjon har funnet sted. Reglene om dokumentfalsk gjelder både helt falske og forfalskede dokumenter, men ikke uriktig innhold i ekte dokumenter. Således vil feilopplysning i forbindelse med søknader, krav og lignende måtte straffes etter eventuelt andre straffebud. Les mer...

Pengefalsk

Pengefalsk reguleres i kap. 17. Det er strengere straffer for pengefalsk enn dokumentfalsk, selv om pålydende verdier på de forfalskede pengene er av beskjeden verdi, etter som pengefalsk direkte rammer samfunnets økonomi. I Rt. 1995 side 475 ble det understreket at fremstilling eller anskaffelse av falske penger i hensikt å utgi dem, representerer en trussel mot den alminnelige tillit til penger som betalingsmiddel, og det er grunn til å opprettholde et høyt straffenivå ved slike forbrytelser. I Rt. 1995 s. 1314 ble det lagt til grunn at pengefalsk er en forbrytelse der allmennpreventive hensyn må veie tungt ved fastsettelsen av straff. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)