Utpressing er å tvinge noen til å foreta handling som gir gjerningsmannen eller andre en uberettiget vinning ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik rettsstridig atferd. Handlingen har likhetstrekk med ran, gjennom at man tvinger offeret til å gi fra seg eller gi tilgang til et gode (uberettiget vinning) gjennom tvang som reguleres av straffeloven § 222, når tvangen ikke gir noen vinning.. Mens ran skjer ved vold eller truende atferd (trussel om vold), skjer utpressing ved enhver annen rettsstridig atferd. Det sentrale er at offeret gjennom handling eller trussel om handling som oppfattes som rettstridig, blir presset til å gi fra seg en vinning som han ellers ikke ville ha gjort.

Utpressing reguleres av straffeloven § 266 som lyder:

"§ 266. For utpresning straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for. Medvirkning straffes på samme måte. Det samme gjelder den som i nevnte hensikt rettsstridig tvinger noen til å foreta en slik handling ved å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller med framsettelse av ærekrenkende beskyldning eller skadelig opplysning, eller som medvirker hertil. Utpresning straffes med fengsel inntil 5 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Ved overtredelse av bestemmelsene i annet ledd kan straffen settes til bøter. I det tilfelle som er nevnt i annet ledd, finner offentlig påtale ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre det kreves av almene hensyn. Forøvrig kommer § 264, annet og tredje ledd, til anvendelse".

Første ledd regulerer å skaffe seg uberettiget vinning gjennom først og fremst straffbar atferd (som automatisk vil være rettsstridig), som å begå forbrytelser som hærverk til offeret betaler, eller true med straffbare handlinger som vold, brannstiftelse, fremsettelse av usanne beskyldninger hvis ikke offeret betaler. Typisk vil krav om beskyttelsespenger for at ikke noe skal ”skje” med butikken, være trussel om straffbar handling, Ved kidnapping vil det være flere momenter, der kravet om løsepenger vil innebære utpressing ved å true med drap, legemsbeskadigelse, aldri se personen igjen osv. Straffbar atferd som å fremsette falsk anmeldelse, og kreve offeret for penger for å trekke anmeldelsen vil også være utpressing etter første ledd. Første ledd omfatter i prinsippet også trusler om rettsstridig atferd som for så vidt ikke er straffbar. Men det er vanskelig å tenke seg hva slags rettsstridig atferd som ikke vil være straffbar utover berettigede anmeldelser og sanne opplysninger som omfattes av annet ledd.

I rettsstridig atferd ligger samtidig en rettsstridsreservasjon, ved at eventuelt press eller for så vidt trusler for å oppnå en vinning som ikke oppfattes som verken straffbar eller rettsstridig, ikke vil anses som straffbar utpressing. Eksempelvis må det være lov å si at man blir meget skuffet eller til og med forbannet dersom man ikke får det man ber om, såfremt det i utsagnet ikke ligger noe mer i utsagnet enn skuffelse og forbannelse hos seg selv.

Annet ledd regulerer spesielt å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart eller framsettelse av ærekrenkende beskyldning eller skadelig opplysning for å oppnå en uberettiget vinning. Annet ledd regulerer spesielt de tilfeller der en anklage, anmeldelse, beskyldning eller opplysning er berettiget eller sann. Når man er i annet ledd kan man normalt ikke straffe for å fremsette den aktuelle anklage, anmeldelse, beskyldning eller opplysning, men dersom det oppfattes å være rettsstridig å true med avsløring eller anmeldelse, vil det kunne være utpressing. Om handlingen er rettsstridig eller ikke vil bero på en konkret og helhetlig vurdering. Eksempelvis dersom man selv først er begått overgrep mot, vil terskelen for at handlingen er rettsstridig ligge høyere, og man må antas å kunne true med anmeldelse for å få en erstatning. I hvilken grad erstatningen er berettiget eller ikke vil være med på å bestemme om handlingen skal anses som rettsstridig eller ikke. På samme måte vil karakteren av tvangen eller presset, i hvilken gra den fremstår som utilbørlig eller ikke kunne virke inn på om handlingen er rettsstridig eller ikke. Hvis truslene har mer karakter av hinting enn trusler, eller anses som mer eller mindre forståelig ut fra situasjonen, vil det kunne tale mot rettsstridighet,

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)