Naskeri er en vinningsforbrytelse av liten økonomisk betydning, som straffes på mildere måte. Etter straffeloven § 391 a straffes den som forøver tyveri eller underslag for naskeri, når straffskylden må regnes for liten på grunn av de tilvendte gjenstanders verdi og forholdene for øvrig. Etter straffeloven § 391 tredje ledd anses også som naskeri utførelse eller medvirkning til heleri, bedrageri eller dekoderjuks av like lite omfang som etter første ledd.

Mindre tyverier og underslag på en verdi av under 1.000-3.000 kroner (antydet i praksis) vil normalt anses som naskeri etter straffeloven § 391a. Dersom man har stjålet flere gjenstander, eller underslått flere ganger, er det den samlede verdien som legges til grunn for vurderingen av om det er naskeri eller tyveri/underslag.

Naskeri er en forseelse, og ikke forbrytelse. Forsøk på naskeri er således ikke straffbart, og dermed må det foreligge fullbyrdet naskeri. Ved naskeri i butikk er det således vilkår for at det skal foreligge fullbyrdet forbrytelse at naskeren i det minste må ha fjernet varene fra sin opprinnelige plassering med tanke på borttakelse, jf. Rt. 1971 s. 667. Det er derfor vanlig ved mindre butikktyverier at butikkens personale avventer og ser om naskeren er på vei forbi siste betalingssted, før det gripes inn for at man kan slå fast tilegnelseshensikt. Straffen for naskeri er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)