Dersom en person i samme handling bryter samme straffebud mot flere fornærmede, vil det være snakk om likeartet idealkonkurrens. Hvis det er flere fornærmede og forbrytelsene er integritetskrenkelser mot person, er regelen at det vil være like mange straffbare forhold som fornærmede, jf. Rt. 2000 s. 970(s. 976)

”I denne sammenheng er det sentralt at ved integritetskrenkelser foreligger det omtrent alltid like mange overtredelser som krenkete personer. Det innebærer at når A forsøkte å drepe B, men i stedet drepte C, står man overfor to fornærmede og dermed to forbrytelser”.

Læren er annerledes ved krenkelser som rammer formuesverdier, og man vil da normalt anse flere krenkelser mot formuesverdier som ett forhold (dersom handlingene kan anses som fortsatt forhold etter læren om likeartet realkonkurrens). Straffverdigheten er den samme ved krenkelser som rammer formuesverdier, uavhengig av om gjenstandene tilhører forskjellige personer. Det blir således utelukkende nærhet i tid og sted som blir avgjørende, dvs. skjedde lovbruddet i sammenheng med de andre ofrene eller ikke. I Rt. 1979 s. 452 ble innbrudd i flere bankbokser ansett som én forbrytelse Begrunnelsen var at den materielle skaden, og dermed også straffverdigheten, ikke blir større om skaden fordeles på flere hender.

Ved lovbrudd som retter seg mot den personlige integritet øker som nevnt straffverdigheten med antall krenkede personer. Det vil si at det foreligger like mange forbrytelser som krenkede personer. Dreper man tre stykker i samme handling, så har man begått tre drap. Hvis flere personer blir ærekrenket under ett, så foreligger også ett forhold for hver enkelt som er ærekrenket.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)