Med straffopphørsgrunner menes tilfeller hvor et pådratt straffansvar faller bort som følge av en senere begivenhet som ikke har tilknytning til den straffbare handling, jf. NOU 1992:23 s. 87. Typiske straffopphørsgrunner vil være foreldelse og siktedes død. Et litt mer spesielt tilfelle er etterfølgende ekteskap med fornærmede i enkelte sedelighetssaker etter straffeloven § 214.

Den vanligste straffopphørsgrunnen vil være at straffansvaret er bortfalt i ettertid for ved foreldelse, jf. straffeloven § 66 og øvrige vilkår i kap. 6. Inndragning foreldes også etter straffeloven § 70. Også idømt straff kan foreldes dersom straffen ikke fullbyrdes etter fristene i straffeloven § 71, og foreldelsesfristen løper fra den dag dommen er endelig, jf. § 72.

I grove trekk er fristen for foreldelse etter straffeloven § 67 2 år når den høyeste lovbestemte straff er bøter eller fengsel inntil 1 år, 5 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 4 år, 10 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 10 år, 15 år når tidsbestemt straff inntil 15 år kan idømmes og 25 år når fengsel inntil 21 år kan idømmes. Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff. Dersom noen i samme handling begått flere lovbrudd som skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder normalt den lengste fristen for alle lovbruddene.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)