Straffskjerpende grunner er ikke det samme som straffskjerpende omstendigheter. Straffskjerpende grunner er lovbestemt adgang til å øke straffens omfang og til en høyere strffart ved en bestemt følge eller dersom handlingen er begått på særlig stygg måte. Enkelte straffebud forhøyer strafferammen dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, eller inntrer en bestemt følge.

Straffskjerpende grunner gir hjemmel til økt strafferamme og til å gå over straffebestemmelsens fastsatte minstestraff. En oversikt over straffskjerpende grunner i strafferetten er gitt i ny straffelov § 79, og opplistingen av straffskjerpende grunner er uttømmende:

”§ 79. Fastsetting av straff ut over lengstestraffen (flere lovbrudd, gjentakelse, organisert kriminalitet) Foreligger en eller flere av situasjonene i bokstav a til c, kan fengselsstraffen forhøyes inntil det dobbelte, men ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år og aldri ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år: a) når en lovbryter ved én eller flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal idømmes en felles straff. Forhøyelse av fengselsstraffen regnes av lengstestraffen i det strengeste straffebudet. Straffen etter denne bokstav kan aldri bli lenger enn summen av lengstestraffene. Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraff skal tillegges rettslig virkning. b) når en tidligere domfelt person på ny har begått en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for her i riket eller i utlandet, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet. Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraffen skal tillegges rettslig virkning. Første ledd i denne bokstav gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen, og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis er fullbyrdet. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på mer enn 1 år, gjelder første ledd ikke hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, når ikke annet er bestemt. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på 1 år eller mindre, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdingen er avsluttet. c) når en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Forhøyelse av lengstestraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, når ikke annet er bestemt.”

Etter straffeloven § 61 følger at man kan forhøye straffen ved gjentakelse.

”Begår en tidligere domfelt person på ny en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet. Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får bare anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning hvis det er bestemt i loven. Første ledd gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis er fullbyrdet. Er den nye straffbare handlingen en forbrytelse, gjelder første ledd ikke hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, med mindre annet er bestemt. Er den nye straffbare handlingen en forseelse, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdelsen er avsluttet. Reglene i dette ledd gjelder også når skjerpet straff for gjentakelse er bestemt i straffebudet. Retten kan la tidligere straffer som er idømt i utlandet, begrunne skjerpet straff på samme måte som straffer som er idømt her i landet. Også bestemmelsene i strl. §61 - §63 om straffskjerping ved gjentakelse og konkurrens hører under straffespørsmålet. Ved gjentakelse hører det likevel under skyldspørsmålet å avgjøre tidspunktet for den straffbare handling, jfr. §33 annet punktum”.

Naturligvis vil det være straffskjerpende at man har begått flere handlinger av samme art. Etter straffeloven § 62 første ledd og § 63 (for bøter) følger at man ved flere forbrytelser skal ilegge strengere straff enn minstestraff, men straffen kan ikke overstige det dobbelte av den høyeste straff.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)