Straffnedsettelsesgrunner er lovbestemt adgang til å nedsette straffens omfang, herunder å gå under straffebestemmelsens fastsatte minstestraff og til en mildere straffart som samfunnsstraff, bøter mv. I motsetning til straffritaksgrunnene er det der ikke hjemmel til å la straffen bortfalle helt, men det er adgang til å gi betydelig straffnedsettelse dersom lovens vilkår er oppfylt.

Straffnedsettelsesgrunner må ikke forveksles med formildende omstendigheter, som er forhold ved handlingen som retten generelt sett kan vektlegge for å ilegge mindre straff ved straffutmålingen.

De generelle straffnedsettelsesgrunnene finnes i straffeloven §§ 55-59. I ny straffelov § 80 er de generelle straffnedsettelsesgrunnene greit oppsummert:

"§ 80. Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffart Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren a) 1. uten å vite at han er mistenkt i vesentlig grad har forebygget eller gjenopprettet skaden ved lovbruddet, eller 2. har avlagt en uforbeholden tilståelse, c) 1. har handlet på grunn av avhengighetsforhold til en annen deltaker, eller 2. har deltatt bare i liten grad, d) har overskredet grensene for 1. nødrett (jf. § 17), 2. nødverge (jf. § 18), eller 3. selvtekt (jf. § 19), e) har handlet i berettiget harme, under tvang eller under overhengende fare, f) på handlingstidspunktet har en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen, men ikke er psykotisk, g) på handlingstidspunktet er psykisk utviklingshemmet i lettere grad, h) på handlingstidspunktet har en noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse enn den som fritar for straff etter § 20 bokstav d. Er bevissthetsforstyrrelsen en følge av selvforskyldt rus, gjelder dette likevel bare når særdeles formildende omstendigheter tilsier det, i) på handlingstidspunktet er under 18 år, eller j) har handlet i uaktsom rettsuvitenhet ved overtredelser av straffebud som krever forsett eller grov uaktsomhet".

Dersom grensene for straffrihetsgrunner som nødverge og nødrett er overskredet, vil man etter straffeloven § 56 a kunne nedsette straffen ”under det lavmål som er bestemt for handlingen, og til en mildere straffart”. Det samme gjelder etter straffeloven § 56 b, når handlingen er foretatt i berettiget harme, under tvang eller overhengende fare.

Dersom tiltalte er alvorlig psykisk syk, men likevel anses som strafferettslig tilregnelig (ikke psykotisk) eller var lettere psykisk utviklingshemmet eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse, så kan straffen også settes ned

Ved rettsvillfarelse etter § 57 kan straffen settes ned, dersom rettsvillfarelsen ikke er unnskyldelig nok til å frifinne. Kommer retten til at villfarelsen ikke er unnskyldelig, hører det under straffespørsmålet å avgjøre om den skal få konsekvenser for straffutmålingen.

Både avgjørelsen om det foreligger en tilstand som nevnt, og hvilke konsekvenser den skal få, hører etter sikker praksis under straffespørsmålet, jf.Rt.1983 s. 628.

Enkelte straffebud åpner adgang til mildere straff dersom det foreligger særdeles formildende omstendigheter. Eksempelvis gir straffeloven § 239 om uaktsomt drap adgang til å anvende bot ”under særdeles formildende omstendigheter”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)