Straffutmåling generelt

Straffutmålingen kommer bare til anvendelse, dersom tiltalte er funnet skyldig. Straffen må ved skyld etter tiltalen utmåles innenfor rammen av det eller de straffebud vedkommende er dømt for. Straffutmålingen omfatter straffens lengde, valget mellom betinget og ubetinget dom og for valget og fordelingen mellom de ulike reaksjonene (fengsel, forvaring, hefte, samfunnsstraff, bøter og rettighetstap). Er vedkommende dømt etter flere straffebud eller for flere uavhengige forhold, så vil straffutmålingen fastsettes etter reglene for konkurrens. Les mer...

Hvorfor man straffer

Straff er definert som et onde samfunnet påfører lovbryteren, for at det skal oppleves som et onde. Det er således liten tvil om at straff er ment å fungere som en reaksjon på den handling gjerningsmannen har begått, for å hindre at gjerningsmannen selv eller andre begår liknende handlinger. Straff har imidlertid også et annet grunnleggende formål, nemlig å hindre uønsket atferd og å styre borgernes atferd i ønsket retning. Det er dermed viktig i straffutmålingen at straffen er egnet til å styre atferd på en slik måte at lovbrudd ikke begås. Det er særlig de allmennpreventive og individualpreventive grunner som har som formål å styre folks atferd gjennom straffutmålingen. Les mer...

Straffritaksgrunner

Straffritaksgrunner er grunner som medfører at man kan slippe straff, selv om man formelt blir dømt. Formelt vil man dermed anses for å være skyldig i den straffbare handling, men tiltalte slipper ved straffritak helt noen som helst utmåling av straff. Om det skal gis fullstendig straffritak hører således som utgangspunkt inn under straffutmålingsspørsmålet. Les mer...

Straffnedsettelsesgrunner

Straffnedsettelsesgrunner er lovbestemt adgang til å nedsette straffens omfang, herunder å gå under straffebestemmelsens fastsatte minstestraff og til en mildere straffart som samfunnsstraff, bøter mv. I motsetning til straffritaksgrunnene er det der ikke hjemmel til å la straffen bortfalle helt, men det er adgang til å gi betydelig straffnedsettelse dersom lovens vilkår er oppfylt. Les mer...

Formildende omstendigheter

Formildende omstendigheter er omstendigheter ved forbrytelsen eller lovbryterens livssituasjon som taler for at lovbryteren bør idømmes lavere straff innenfor strafferammen. I utgangspunktet kan retten i stor grad selv avgjøre hva som kan anses som formildende, og således gi strafferabatt. I ny straffelov § 78 er det gitt en oppsummering av de vanligste formildende omstendigheter: Les mer...

Skjerpende omstendigheter

Skjerpende omstendigheter er omstendigheter ved forbrytelsen eller for andres oppfatning av lovbruddet som taler for at lovbryteren bør idømmes strengere straff innenfor strafferammen. I utgangspunktet kan retten i stor grad selv avgjøre hva som kan anses som skjerpende, og således ilegge strengere straff. I ny straffelov § 77 er det gitt en oppsummering av de vanligste skjerpende omstendigheter: Les mer...

Straffskjerpende grunner

Straffskjerpende grunner er ikke det samme som straffskjerpende omstendigheter. Straffskjerpende grunner er lovbestemt adgang til å øke straffens omfang og til en høyere strffart ved en bestemt følge eller dersom handlingen er begått på særlig stygg måte. Enkelte straffebud forhøyer strafferammen dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, eller inntrer en bestemt følge. Les mer...

Straffopphørsgrunner

Med straffopphørsgrunner menes tilfeller hvor et pådratt straffansvar faller bort som følge av en senere begivenhet som ikke har tilknytning til den straffbare handling, jf. NOU 1992:23 s. 87. Typiske straffopphørsgrunner vil være foreldelse og siktedes død. Et litt mer spesielt tilfelle er etterfølgende ekteskap med fornærmede i enkelte sedelighetssaker etter straffeloven § 214. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)