Faktisk villfarelse

Det er et grunnleggende prinsipp i strafferetten at enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Det går frem av straffeloven § 42 at dersom man ”ved Foretagelsen af en Handling” har befunnet seg i uvitenhet angående ”Omstændigheter ved denne”, som betinger straffbarhet, blir disse omstendigheter ikke å tilregne ham. Straffeloven § 42 lyder slik: Les mer...

Faktisk villfarelse etter selvforskyldt rus

Selvforskyldt rus får også betydning i forhold til vanlig faktisk villfarelse (faktisk uvitenhet) om omstendigheter som betinger straffbarhet. Prinsippet er da at vedkommende skal bedømmes ut fra hvordan han hadde oppfattet situasjonen dersom han var edru (upåvirket av stoffer, alkohol mv.). Regelen er nedfelt i straffeloven § 42 tredje ledd: Les mer...

Rettsvillfarelse

Rettsvillfarelse er at man i gjerningsøyeblikket ikke kjenner til at en handling eller unnlatelse er straffbar, og handler i den tro at den utførte handling eller unnlatelse er lovlig. Spørsmålet ved rettsvillfarelse er om uvitenheten bør frita tiltalte for straff, eller i hvert fall sette ned straffen betydelig. Tanken er at når man i gjerningsøyeblikket ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, så foreligger ingen ”forbrytersk vilje,” og tiltalte har da kun opptrådt i tråd med loven, slik han har oppfattet denne. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)