Personer som er høygradig psykisk utviklingshemmet straffes ikke, da disse ofte ikke vil kunne forstå konsekvensene av egne handlinger på grunn av mangelfulle kognitive evner. I særlig grad vil høygradig psykisk utviklingshemmede normalt ha problemer med spørsmål knyttet til årsak og virkning, og med å forstå konsekvenser av egne handlinger.

Straffriheten ved høygradig psykisk utviklingshemming er nedfelt i straffeloven § 44 annet ledd:

” Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad”.

For å være utilregnelig og straffri må man være høygradig psykisk utviklingshemmet. Lettere psykisk utviklingshemming vil ikke føre til straffrihet. Ved lavere grader av psykisk utviklingshemming kan gjerningsmannen imidlertid få nedsettelse av straffen som følge av ”lettere psykisk utviklingshemning,” jf. straffeloven § 56 bokstav c. Lettere psykisk utviklingshemming omfatter psykisk utviklingshemmede ”i IQ området 56-75”

Begrepet høygradig psykisk utviklingshemning er ment å omfatte psykisk utviklingshemmede som fungerer på et intelligensnivå svarende til IQ 55 eller lavere. Grenseverdien IQ 55, svarer til en intelligensalder (IA) på ca 8 3/4 år, og må sees på som veiledende.

Graden av psykisk utviklingshemning deles normalt inn etter følgende evnenivå: Debile, IQ 75-56. Imbecile, IQ 55-36. Idioter, IQ 35 og lavere. Grensen for den strafferettslige utilregnelighet settes således normalt til grensen debil/imbecil.

Grensen og vurderingen av evnenivå er helt skjønnsmessig og kan således variere noe. Personlighet og sosial funksjon er vel så viktige faktorer som IQ, når graden av psykisk utviklingshemning skal bestemmes.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)