Bevisstløshet reguleres av straffeloven § 44 første ledd, som slår fast at den som er bevisstløs i gjerningsøyeblikket ikke kan straffes. Bevisstløshet omfatter naturligvis tilstander der personen ikke er bevisst (absolutt bevisstløshet som koma, svimeslått osv.), men en person som er ved såkalt absolutt bevisstløshet, kan vanskelig begå straffbare handlinger utover eventuelt unnlatelser.

I praksis vil det derfor være såkalt relativ bevisstløshet som i praksis vil være aktuell som straffrihetsgrunn under straffeloven § 44 første ledd. Eksempler på relativ bevisstløshet er hypnose, søvngjengeri, visse febertilstander, epileptiske tåketilstander og søvndrukkenhet. Ved relativ bevisstløshet er kan man bevege seg og sanse, men han eller hun handler ellers uten motforestillinger. Tilstanden relativ bevisstløshet er beskrevet i delutredning IV til den nye straffeloven side 43:

«Det som er opphevet eller svekket, er evnen til å motta og bearbeide informasjon og sette dette i en bevisst sammenheng, slik at denne informasjonen senere vil kunne gjenkalles og erindres, og slik at handlinger blir basert på denne mottatte og bearbeidete informasjon.»

Som følge av at man med « bevisstløs » først og fremt tenker på folk i svime eller koma, er begrepet bevisstløshet i ny straffelov erstattet med ”en sterk bevissthetsforstyrrelse, ” jf. ny straffelov § 20.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)