Overlegg er en kvalifisert form for forsett, som innebærer at gjerningsmannen har planlagt og i noe tid før handlingen overveid handlingen. Et typisk eksempel og ofte brukt begrep er overlagt drap, hvor morderen har planlagt drapet over noe tid og hatt tid til å reflektere over den forestående handling. For at det skal foreligge overlegg må gjerningsmannen hatt en viss tid på seg til å overveie handlingen og veie for og imot. Hvor mye tid det må være snakk om vil variere blant annet utfra hva slags lovbrudd det er snakk om etter en konkret vurdering.

Ved vanlig forsettlig drap vil drapsmannen ha reagert der og da, mens han ved overlagt drap vil anses for å ha tenkt gjennom handlingen og resultatet av handlingen. I drapssaker vil ofte gjerningsmannen ha blitt fornærmet på offeret kort tid i forveien, og så gått for å hente drapsvåpenet. Handlingen vil da være overlagt, selv om tiltalte kun har hatt kort tid til å tenke gjennom forestående handling.

Overlegg er noe annet enn hensikt. En handling kan være begått ved hensiktsforsett uten at nærmere overveielser har funnet sted. Et godt eksempel her er pyromanen som tenner på et hus for å se flammer, og håper at de som bor i huset klarer seg. Pyromanen har utvist overlegg i forhold til at noen vil kunne dø, men han har kun hatt til hensikt å se flammene. Den eneste paragrafen i straffeloven der overlegg er tillagt direkte rettslig betydning er § 233 om drap, som hever strafferammen fra 15 til 21 år der det foreligger overlegg. Overlegg gir imidlertid generelt tilleggsstraff i straffutmålingen siden det er mer straffverdig å straffe forbryterske handlinger som er gjennomtenkte, i motsetning til affekthandlinger eller impulsive handlinger hvor situasjonen der og da er med på å fremkalle lovbruddet. For andre straffebud vil således overlegg komme inn som skjerpende moment under straffutmålingen innenfor den alminnelige strafferamme.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)