Innenfor uaktsomhetstermen kan man også ta med den såkalte uforsettlige følge, kalt culpa levissima i straffeloven § 43. Culpa levissima er en særlig lett form for uaktsomhet, som også betyr den letteste uaktsomhet. Culpa levissima kommer til anvendelse der man begår en handling, men det likevel skjer en uforsettlig følge av handlingen (følgen var ikke tilsiktet), som fører til strengere straff. Et eksempel her er dersom man slår noen og vedkommende dør som følge av fall mot fortauskant. Det vil da være adgang til å idømme høyere straff på grunn av at følgen av handlingen ble tragisk. Eksempelvis gir straffeloven § 228 annet ledd forhøyet straff når fornærmede dør som følge, selv om forsettet kun var å påføre en legemsfornærmelse.

Culpa levissima-vurderingen får betydning når forsettet er begrenset til en bestemt handling for eksempel legemsfornærmelse, men slaget får døden til følge. Dersom følgen var påregnelig (noe han kunne regne med), kan man idømmes en strengere straff utfra at tiltalte måtte ha regnet følgen som mulig.

Ved Culpa levissima-vurderingen stilles normalt ikke strenge krav til påregnelighet ved vold. Det vil som oftest være påregnelig at man kan dø av et slag, eks. hvis man faller på en kant eller ut i veien. Man må også til en viss grad regne med at folk kan ha sykdommer eller lyter som gjør dem mindre robuste. Om man kunne ha innsett følgen av handlingen eller kunne ha avverget faren, vil ofte avgjøres utfra hvor hardt man slår, jf. Cecil-dommen i Rt. 1952 s. 413. I Cecil-dommen ble en portier frifunnet for at en gjest døde etter et slag, fordi slaget ble ansett som ufarlig:

”Av særlig betydning er det etter min mening i denne forbindelse at det slag som ble tilføyet Fuglestvedt etter den sakkyndiges uttalelse i og for seg var ufarlig, i forbindelse med at retten uttrykkelig presiserer at den ikke har funnet bevist at tiltalte har tilsiktet noe mer enn å tilføye Fuglestvedt et ufarlig slag uten å skade ham”.

Andre momenter vil være fornærmedes tilstand og skadepotensialet på grunn av omgivelsene rundt.

I Rt.1994 s.1240 hadde en 23-årig tidligere ustraffet mann slått en 16 år gammel gutt i ansiktet med knyttneven, hvorpå gutten falt bakover, slo bakhodet i asfalten, besvimte og døde fire dager senere. 23-åringen fikk forhøyet straff, da det var påregnelig at man kunne dø av et slag som var ”betegnet som relativt hardt”.

Uforsettlig følge er i ny straffelov § 24 definert slik: ”En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt i forhold til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)