Krav om skyld

Krav om skyld er straffbarhetsvilkår nummer 3. Det følger av straffeloven § 40 at alle straffebud krever at handlingen er utført med forsett for at tiltalte skal kunne dømmes, med mindre det uttrykkelig fremkommer eller er utvetydig forutsatt at også uaktsomhet rammes (for eksempel ved unnlatelser). Å være skyldig innebærer symbolsk en ansvarlighet for handlingen, enten i form av å ha gjort handlingen forsettlig eller uaktsomt. Det vil derfor være klart mer straffverdig å begå et lovbrudd forsettlig, og det vil således være betydelig strengere straffer for forsettlige handlinger fremfor uaktsomme handlinger og unnlatelser. Les mer...

Uaktsomhet

Uaktsomhet er en rettslig standard, som vi kjenner spesielt fra erstatningsretten. En del straffebud, særlig blant forseelsene og i spesiallovgivningen fastsetter straff for handlinger eller unnlatelser som er uaktsomme. Hva som anses som uaktsomt er avhengig av en konkret skjønnsmessig og helhetlig vurdering opp mot hva som vil være aktsom – men ikke nødvendigvis optimal - opptreden i en gitt situasjon under gitte forhold. En definisjon på uaktsomhet er gitt i ny straffelov § 23: ”Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides”. Enkelte straffebud opererer også med skyldkravet grovt uaktsom. I ny straffelov § 23 annet ledd er det gitt følgende kjennetegn for at en uaktsom handling eller unnlatelse kan oppfattes som grov uaktsomhet: ”Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse”. Les mer...

Uforsettlig følge

Innenfor uaktsomhetstermen kan man også ta med den såkalte uforsettlige følge, kalt culpa levissima i straffeloven § 43. Culpa levissima er en særlig lett form for uaktsomhet, som også betyr den letteste uaktsomhet. Culpa levissima kommer til anvendelse der man begår en handling, men det likevel skjer en uforsettlig følge av handlingen (følgen var ikke tilsiktet), som fører til strengere straff. Et eksempel her er dersom man slår noen og vedkommende dør som følge av fall mot fortauskant. Det vil da være adgang til å idømme høyere straff på grunn av at følgen av handlingen ble tragisk. Eksempelvis gir straffeloven § 228 annet ledd forhøyet straff når fornærmede dør som følge, selv om forsettet kun var å påføre en legemsfornærmelse. Les mer...

Forsett

Forsett er normalt et påkrevet skyldkrav for å dømme i de aller fleste lovbrudd, jf. straffeloven § 40. Forsettskravet innebærer kort oppsummert at gjerningsmannen har holdt det som sikkert eller overveiende sannsynlig at han gjennom sin handling oppfyller gjerningsbeskrivelsen i et straffebud og vil oppnå en eventuell følge som er straffbar etter straffebudet gjennom handlingen. Les mer...

Overlegg

Overlegg er en kvalifisert form for forsett, som innebærer at gjerningsmannen har planlagt og i noe tid før handlingen overveid handlingen. Et typisk eksempel og ofte brukt begrep er overlagt drap, hvor morderen har planlagt drapet over noe tid og hatt tid til å reflektere over den forestående handling. For at det skal foreligge overlegg må gjerningsmannen hatt en viss tid på seg til å overveie handlingen og veie for og imot. Hvor mye tid det må være snakk om vil variere blant annet utfra hva slags lovbrudd det er snakk om etter en konkret vurdering. Les mer...

Forsett ved selvforskyldt rus

Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus fremkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig. Man sier gjerne at man ”fingerer” forsettet ved selvforskyldt rus, og er uttrykkelig sagt i straffeloven § 40 første ledd annet punktum. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)