Dersom siktede har tilstått og ønsker å fastholde sin tilståelse kan pådømmingen skje gjennom en sterkt forenklet fremgangsmåte gjennom tilståelsesdom i tingretten etter straffeprosessloven § 248. Tidligere ble dette kalt dom i forhørsretten. Ved å tilstå spares Påtalemyndigheten og domstolene og andre aktører betydelige ressurser, og man skal gis en betydelig strafferabatt gjennom å tilstå, jf. straffeloven § 59. Siktede kan ikke frifinnes i saker som føres etter straffeprosessloven § 248, jf. Rt. 1979 s. 1711 og Rt 1992 s. 136. Behandling som tilståelsessak er således gunstig for siktede, politiet og retten, og straffenivået i tilståelsessaker er derfor betraktelig lavere enn dersom man avviser siktelsen og likevel blir dømt.

Tilståelsesdom er regulert i straffeprosessloven § 248:

§ 248. Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder a) en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, jf annet ledd, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger, b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen, eller c) en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentagelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. Har siktede forsvarer, skal denne få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Det samme gjelder bistandsadvokat for fornærmede. Sak om særreaksjon eller forvaring 11 kan ikke pådømmes ved tilståelsesdom. Bistandsadvokat 10 for fornærmede skal underrettes om påtalemyndighetens begjæring om tilståelsesdom og varsles om rettsmøtet.

Tilståelsesdom forutsetter at siktede samtykker i at saken behandles som tilståelsessak med forenklet saksbehandling. Siktede må avgi en uforbeholden tilståelse under rettsmøtet. Å avgi en uforbeholden tilståelse i rettsmøtet, betyr at siktede må forklare seg om de straffbare forhold. Den uforbeholdne tilståelsen skal protokolleres og leses opp til vedtakelse etter straffeprosessloven § 20, og den må dekke både de subjektive og objektive vilkår for straff. Dersom tilståelsen trekkes eller den avgis med forbehold/uten forklaring, så kan ikke saken avgjøres som tilståelsessak.

Alternativet er da hovedforhandling med meddommere (meddomsrett) med full bevisførsel, og det må tas ut tiltale og berammes vanlig hovedforhandling. Samtykket til forenklet behandling/tilståelsessak må avgis både før saken behandles for at politiet skal begjære saken avgjort som tilståelsessak, og samtykket må også bekreftes i retten. Siktede får anledning til å samtykke under politiavhør den siktede om han/hun samtykker til å få saken pådømt på denne måten. Samtykket må uttrykkelig fremgå av rettsboken. Siktede kan også trekke sitt samtykke helt til dom er falt.

Som følge av at saksbehandlingen forenkles som nevnt, må retten ikke finne det betenkelig å avgjøre saken som tilståelsessak sett hen til behovet for en rettferdig rettergang. Vilkåret om at tilståelsesdom ikke må være betenkelig innebærer blant annet at tilståelsen normalt bør styrkes av andre forhold i saken, og at tilståelse ikke får store uante konsekvenser for siktede.

Den forenklede saksbehandling innebærer blant annet at det ikke tas ut tiltalebeslutning, meddommere deltar ikke, prinsippet om muntlighet og bevisumiddelbarhet får ikke fullt ut anvendelse, og saken kan pådømmes etter sakens dokumenter og siktedes tilståelse. Tilståelsessak behandles også av kun en juridisk dommer. I tillegg er det et rettsvitne til stede.

Politiet vil i sin begjæring ha fremsatt et straffeforslag som siktede også skal få lov til å kommentere under rettsmøtet. På grunn av den forenklede behandling, kan man kun benytte tilståelsesdom i saker om straffbar handling som kan medføre fengsel i mindre enn 10 år, uten å ta forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentagelse, konkurrens eller strafforhøyelse ved legemsbeskadigelse etter straffeloven § 232 i betraktning.

I tillegg kan den benyttes ved saker om overtredelse av vegtrafikkloven §§ 22 og 24 (promillekjøring og kjøring uten førerkort). Kravet om uforbeholden tilståelse gjelder ikke i saker som dreier seg om promillekjøring av motorvogn (veitrafikkl. § 22 jfr. § 31) eller føring av motorvogn uten gyldig førerkort (veitrafikkl. § 24 jfr. § 31).

Ved tilståelsesdom har siktede som regel ikke krav på forsvarer på det offentliges bekostning. Hvis samtykke blir gitt av siktede, sender påtalemyndigheten alle sakens dokumenter til retten for en rask pådømmelse av forholdet, og siktede innkalles gjerne til rettsmøte kort tid etter at saken er oversendt fra politiet. Dersom saken er enkel og av liten betydning, vil som oftest ikke aktor møte ved en tilståelsesdom. Dom avsies også ofte i samme rettsmøte som siktede avgir sin forklaring, men kan også komme i ettertid dersom det er spesielle straffutmålingshensyn å ta.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)