Erstatning ved borgerlig rettskrav

I forbindelse med en straffbar handling vil ofte fornærmede, men også andre personer, som følge av den straffbare handling kunne bli skadelidte i erstatningsrettslig forstand for både et erstatningskrav for økonomisk tap, eller for oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6. Allmennpreventive hensyn og rettferdighetshensyn taler for at gjerningsmannen gjør opp for seg overfor offentlige og private interesser samtidig under ett i forbindelse med straffesaken. I tillegg slipper den fornærmede eller skadelidte å belastes med byrden av å føre en ny sak om det sivile krav. Påtalemyndigheten vil da også ta jobben for fornærmede/skadelidte, og man slipper da å betale egen advokat for jobben. I Rt. 2004 s. 321 ble det sagt følgende om ordningen: ”Etter straffeprosessloven § 3 kan blant annet rettskrav som fornærmede eller andre skadelidte har mot siktede, pådømmes i straffesaken såfremt kravet springer ut av samme handling som straffesaken gjelder. Adgangen til å behandle erstatningskravet i straffesaken har klare prosessøkonomiske fordeler, og sparer fornærmede for den økonomiske og følelsesmessige belastning det er å gjennomgå to rettssaker. Beviskravene i sivile saker er mindre strenge enn i straffesaker. En nødvendig konsekvens av dette er at en person som er frifunnet for straff, i samme sak kan bli dømt til å betale erstatning, basert på at han har foretatt den handling han er frifunnet for. For at dette skal kunne skje uten at det skapes tvil om frifinnelsen, må det stilles strenge krav til begrunnelsen i erstatningsdommen”. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)