EMK art. 6 nr. 1 slår fast at siktede har krav på en avgjørelse av en straffesiktelse innen rimelig tid. Avgjørelse betyr at saken enten blir henlagt eller avgjort på annen måte, eller at saken avgjøres for domstolene. Det er således en avgjørelse av straffesiktelsen, som må skje innen rimelig tid, og en straffesiktelse kan således ikke henge ved en person på ubestemt tid. Tiden begynner å løpe fra og med man blir siktet, som jo som kjent inntreffer ved iverksettelse av tvangsmidler eller når politiet erklærer vedkommende for siktet.

Hva som regnes som en avgjørelse innen rimelig tid må vurderes konkret fra sak til sak. EMD vurderer om lengden av saksbehandlingen har vært rimelig ut fra blant annet sakens kompleksitet, klagerens og myndighetenes opptreden og myndighetenes relative plikt til å sørge for sakens fremdrift. Det er uten betydning om en stat har ressursknapphet i forhold til å sørge for at saken blir avgjort innen rimelig tid.

Kravet om avgjørelse innen rimelig tid får også betydning for hvor lenge man kan holdes varetektsfengslet under en sak. I Rt. 2000 s. 1426 ga Høyesterett følgende utgangspunkt for vurderingen i forhold til varetekt:

”Verken straffeprosessloven eller EMK artikkel 6 nr. 1 oppstiller noen absolutt lengstefrist for hvor lang varetektsperioden totalt sett kan være. Dette beror på en helhetsvurdering hvor bl.a forbrytelsens art og alvor og de hensyn som for øvrig begrunner fengslingen må avveies mot de mothensyn som gjør seg gjeldende, herunder årsaken til at det har trukket ut med pådømmelsen. Og jo lenger varetektsperioden blir, jo sterkere må de hensyn være som taler for fortsatt fengsling.”

I Rt. 2000 s. 108 ble følgende begrunnelse fra lagmannsretten tiltrådt i forhold til å akseptere en varetektsperiode som strakk seg over 2 år:

”« Spørsmålet om fortsatt varetektsfengsling vil være uforholdsmessig må nå vurderes med utgangspunkt i en varetektsperiode som vil strekke seg til 27 mars 2000 og således få omkring 2 års varighet. Dette tilsier tilbakeholdenhet ved anvendelse av varetektsfengsling. Ved byrettens dom sammenholdt med sakens dokumenter avtegnes imidlertid bildet av en kriminell aktivitet som av omfang og karakter er samfunnsskadelig i en slik grad at løslatelse vil virke støtende på den alminnelige rettsfølelse. I vurderingen vil også risikoen for unndragelse inngå, selv om det spesielle vilkår etter strpl § 171 første ledd nr. 1 ikke skulle være oppfylt. På bakgrunn av at saken er pådømt i byretten, kan fortsatt varetektsfengsling av varighet som bestemt og på det skisserte grunnlag ikke anses uforholdsmessig og heller ikke i strid med bestemmelsene i EMK, jf art 6 nr 1. »”

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)