Bevis og bevisavskjæring

Utgangspunktet er at retten etter straffeprosessloven § 294 har plikt til å sørge for at bevisførselen blir gjennomført på en måte som i prinsippet ikke etterlater uklarheter eller gir grunn for misforståelse, jf. Rt. 1998 s. 1182. Straffeprosessloven § 294 slår fast at ”Retten skal på embetets vegne våke over at saken blir fullstendig opplyst. I dette øyemed kan den beslutte å innhente nye bevis og utsette forhandlingen”. Les mer...

Ulovlig ervervede bevis

Legalitetsprinsippet fastsetter at inngrep overfor borgerne krever hjemmel i lov. Beviserverv fra handlinger begått av politiet som innebærer et personinngrep som fingeravtrykk, ransaking, telefonavlytting, beslag kan dermed ikke erverves lovlig, uten at ervervelsen har hatt hjemmel i lov og skjedd på den måte som loven foreskriver . Bevis vil også kunne være skaffet ulovlig av private, jf. Rt. 1991 s. 616 (Gatekjøkkenkjennelsen). Dersom handlingen overfor borger ikke hadde hjemmel i lov for handlingen som skaffet beviset, vil beviset være ulovlig ervervet. Les mer...

Bevisavskjæringsvurderingen

Den praktiske vurdering på om et ulovlig ervervet bevis skal føres vil måtte ta utgangspunkt i spørsmålet om føring av beviset vil innebære en gjentakelse eller fortsettelse av det rettsbrudd som ble begått ved ervervet av beviset jf. Rt. 1991 side 616 og Rt. 1999 side 1269. Forarbeidene til straffeprosessloven forutsetter imidlertid at avgjørelsen må treffes ut fra en konkret vurdering som nevnt i Rt. 2003 s. 1814. I Rt. 1999 side 1269 (Fengselsbetjentdommen) oppsummerte Høyesterett dette utgangspunkt slik: Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)