Straffeprosessloven Kap 10 omhandler vitner. Etter straffeprosessloven § 108 plikter “enhver” som hovedregel å både møte og forklare seg overfor retten:

”Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov”.

Vitnet har krav på godtgjørelse etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse

Møteplikten for enhver ved tingrett og lagmannsrett gjentas i straffeprosessloven § 109. Etter bestemmelsen kan retten imidlertid frita et vitne som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte, for møteplikt dersom fremmøte vil medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning for sakens opplysning. Retten må dersom vitnet har lengre reiseveg som nevnt i bestemmelsen, foreta en avveining av hvor viktig vitnet er for sakens opplysning. Det er normalt viktig å avhøre et sentralt vitne direkte for den dømmende rett, idet vitnet ofte vil forklare seg annerledes ved tilstedeværelse i retten, samt at man lettere kan gjøre seg opp en mening om vitnet forklarer seg sannferdig eller ikke ved oppmøte i retten. Bevisumiddelbarhetsprinsippet tilsier at sentrale vitner bør føre umiddelbart for den dømmende rett. Hvis vitnet fritas for møteplikten på grunn av lang reiseveg, vil vitnet måtte avhøres som fjernvitne etter straffeprosessloven § 109a.

Vitner må i straffesaker innkalles ved forkynning av stevning etter straffeprosessloven § 110, for at de skal være pliktige til å møte og forklare seg. Stevningen skal angi saken og formålet med innkallingen, domstolen, rettsstedet og møtetiden. Den skal også kort opplyse om reglene for vitnegodtgjørelse og om ansvaret ved å utebli. Så vidt mulig bør vitnet få minst tre dagers varsel. Innkalles et barn under 14 år, forkynnes stevningen for dets foresatte, som i så fall er ansvarlige for at barnet møter. Etter straffeprosessloven § 111 kan retten pålegge oppmøte uten opphold for person som er til stede på rettsstedet eller i nærheten, samt i påtrengende tilfelle for alle som har møteplikt. Påtrengende tilfeller vil normalt være der hvor man ikke har vært klar over vitnet tidligere før rett før hovedforhandling.

Et vitne som uteblir eller forlater rettsstedet uten gyldig fravær, skal avhentes til samme eller senere rettsmøte, dersom retten beslutter avhenting, jf. straffeprosessloven § 115. I særlige tilfeller kan den beslutte at et vitne skal holdes i fengslig forvaring inntil det kan bli avhørt. Møter et vitne beruset, kan retten bestemme at det skal holdes i fengslig forvaring til det blir edru. Er det grunn til å frykte at et vitne vil utebli uten gyldig fravær fra en hovedforhandling som han er lovlig innkalt til, og uteblivelse vil føre til en ikke uvesentlig forsinkelse av saken, kan retten straks treffe beslutning om avhenting og eventuelt forvaring. Dersom et vitne har gyldig fraværsgrunn, skal det uten ugrunnet opphold meddele grunnen til retten, jf. straffeprosessloven 112.

Et vitne som er undergitt forklaringplikt kan etter straffeprosessloven § 137 ved rettens kjennelse holdes i fengslig forvaring til det oppfyller sin plikt, dersom vitnet fortsatt nekter å gi forklaring etter at dette er pålagt ved rettskraftig kjennelse. Et vitne kan likevel ikke holdes fengslet mer enn til sammen tre måneder i samme sak eller i annen sak om samme forhold.

Enkelte vitner som yrkesutøvere underlagt taushetsplikt kan være fritatt for vitneplikt, mens andre vitner som nær familie til siktede også kan være fritatt for møteplikten. Det følger av straffeprosessloven § 126 at man ikke skal kalle inn slike vitner for å unngå unødvendig spille av tid og ressurser under hovedforhandling, dersom forklaring bare ønskes om spørsmål som vitnet ikke kan svare på uten tillatelse eller samtykke. Retten skal etter straffeprosessloven § 127 også skal gjøre vitnet oppmerksom på at vitnet eventuelt ikke har plikt til å forklare seg.

Alle vitner skal etter straffeprosessloven § 128 avgi forsikring etter å ha blitt formant til å fortelle den fulle og hele sannhet, og skal informeres av retten om straffansvaret som følger med falsk forklaring og forsikring. Vitnene skal før forsikringen også oppgi navn, fødselsdato, stilling, bopel og forhold til siktede og fornærmede etter straffeprosessloven § 130.

Vitnene avhøres enkeltvis og bør som regel ikke høre på forhandling i saken før de er avhørt under hovedforhandlingen, med unntak av fornærmede og etterlatte, jf. straffeprosessloven § 129.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)