Kommunikasjonskontroll er hemmelig avlytting eller sporing fra politi av en mistenkt persons kommunikasjon over telefon eller internett mv. under etterforskningen, og er regulert i straffeprosessloven kap. 16a og såkalt samtalekontroll i kap. 16b.

En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes å bruke et tvangsmiddel mot ham eller henne som det ikke skal gis underretning om, jf. straffeprosessloven § 83 tredje ledd.

Dersom Politiet under etterforskningen velger å konfrontere siktede med informasjon fra kommunikasjonskontrollen, vil siktede normalt måtte få innsyn i dokumentene. Utgangspunktet er da at siktede har innsynsrett etter straffeprosessloven § 242 første ledd første punktum i hele straffesaken.

Påtalemyndigheten vil likevel etter å ha konfrontert siktede med opplysninger fra kommunikasjonskontroll nekte innsyn under henvisning til at det foreligger fare for bevisforspillelse eller fare for tredjemann straffeprosessloven § 242 første ledd første punktum under etterforskningen. Når tiltale er tatt ut, kan Politiet imidlertid ikke lenger nekte innsyn etter straffeprosessloven § 242 første ledd første punktum med grunnlag i fare for bevisforspillelse eller fare for tredjemann.

Videre kan heller ikke innsyn gis der reglene om taushetsplikt i straffeprosessloven kapittel 16a stenger for innsyn. Innsynsnekt kan også gis under etterforskningen og etter at tiltale er tatt ut i forhold til opplysninger fra kommunikasjonskontroll, når de angjeldende opplysninger fra kommunikasjonskontroll vil kunne skade etterforskningen av andre saker, jf. straffeprosessloven § 242 første ledd annet punktum. Innsyn kan også nektes for dokumenter som ikke anses for å inngå i straffesaken, jf. Rt. 2004 s. 2023:

"For forståinga av § 242 er det nødvendig å vere merksam på at ikkje alle dokument går inn under omgrepet « saksdokumenta », såleis til dømes tips og visse arbeidsnotat, jf. Rt-2004-1080 avsnitt 17".

En oppsummerende gjennomgang av hvilke muligheter som finnes til å nekte innsyn i kommunikasjonskontroll under etterforskningen ble gitt av Høyesterett i Rt. 2004 s. 2023 avsnitt 58 og 59:

”Det følgjer av dette at den sikta har krav på innsyn, med mindre eitt av unntaka i § 242 første ledd, første eller andre punktum, kjem til bruk. I fall det kan skade etterforskinga i saka - eller i andre saker - om den sikta får innsyn i opplysningane, må innsyn nektast. I høve prosedyren legg eg til at lova ikkje kan forståast slik at ein forsvarar som har godteke og er pålagd teieplikt, i slike høve utan vidare har krav på tilgang til opplysningane. Spørsmålet om det skal givast tilgang til opplysningane må vurderast etter reglane i § 242, her særleg ut frå om slik tilgang kan « skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed ». Etter lova er risikoen avgjerande. Som aktor har vore inne på må det då vere høve til å ta omsyn til den risikoen som ligg i at opplysningar kjem på avvege i ei sak med mange sikta og mange forsvararar, også om forsvararane har teieplikt i høve til klientane. I denne samanhengen har det vekt at det samla innhaldet i straffeprosesslova kapittel 16a viser at opplysningar frå kommunikasjonskontroll skal behandlast med særleg varsemd. Dette må avvegast mot omsynet til at den sikta og/eller forsvararen til den sikta så tidleg som råd er, skal ha tilgang til dokument som kan ha innverknad på den strafferettslege stillinga hans. Eg peikar her på at i mange saker vil kommunikasjonskontrollen vere avslutta samstundes med at det skjer pågriping, og i alle fall på eit tidspunkt før det blir teke ut tiltale. Det kan stillast spørsmål ved kor praktisk viktig det er om avgjerda om tilgang til opplysningar frå kommunikasjonskontroll blir teken etter § 242 første ledd første og andre punktum, jamført med tilhøvet dersom slike opplysningar blir del av saksdokumenta først når dei er brukte i etterforskinga. Etter mitt syn er det her grunnleggjande ulike utgangspunkt. Ved direkte bruk av kriteria i § 242 krev det grunngiving om det skal nektast tilgang til dokument, og det er domstolane som eventuelt må avgjere tvist om slik tilgang. Er det avgjerande eit meir eller mindre formelt vedtak om aktivt å gjere bruk av resultatet av kommunikasjonskontroll i ei sak - ved å ta dette opp med sikta eller på annan måte - blir det i realiteten politi og påtalemakt som åleine kan avgjere, ut frå eigne vurderingar”

Alle ovennevnte spørsmål om innsynsnekt kan prøves av retten etter straffeprosessloven § 242 tredje ledd.

Etter at kommunikasjonskontroll er avsluttet, har man ikke rett til innsyn i materiell fra kommunikasjonskontroll etter straffeprosessloven § 28 dersom etterforskningen ikke leder til noe. Etter straffeprosessloven § 216g skal opptak og notater fra kommunikasjonskontrollen tilintetgjøres snarest mulig.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)