Fra man blir siktet, har siktede etter straffeprosessloven § 94 rett til å la seg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken. En mistenkt kan også engasjere en advokat, men vedkommende vil måtte engasjeres for egen regning før vedkommende blir siktet, og vil frem til eventuell siktelse ikke være regnet som forsvarer med alle straffeprosessuelle rettigheter som forsvarer har.

Det vil være en saksbehandlingsfeil dersom retten ikke oppnevner forsvarer i de tilfeller, der loven krever at siktede har forsvarer. En dom kan oppheves dersom en slik feil kan ha påvirket dommens innhold etter straffeprosessloven § 342 første ledd nr. 3 og 4, såfremt feilen ikke er gjort til ankegrunn (saksbehandlingsfeil). Dersom feilen er gjort til ankegrunn, vil en slik feil føre til ubetinget opphevelse etter straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 7.

Forsvarers oppgave er å bistå siktede i en straffesak med å forsvare hans sak under etterforskningen og under hovedforhandling med tanke på frifinnelse, lavere straff ved straffedømming og ellers ivareta siktedes straffeprosessuelle rettigheter som eks. uskyldspresumsjonen frem til han blir dømt. Forsvarer kan begjære etterforskningsskritt under etterforskningen.

Ellers har forsvarer rett til ukontrollert prat og samkvem med klienten etter straffeprosessloven § 186 første ledd. Forsvarer har rett til dokumentinnsyn i sakens bevis som bilder og skriftlige dokumenter etter straffeprosessloven § 242 under etterforskningen og etter straffeprosessloven § 264 under hovedforhandlingen, når tiltale er tatt ut. Etter straffeprosessloven § 242 første ledd andre punktum har den offentlig oppnevnte forsvarer fått en særstilling i forhold til en forsvarer som er engasjert privat ved at den offentlige forsvarer ikke kan nektes innsyn i dokumenter som enten fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte. Forsvarer har også krav på varsel etter straffeprosessloven § 243 under etterforskningen og etter straffeprosessloven § 275 under hovedforhandlingen, når tiltale er tatt ut.

Forsvareren har også rett til å være til stede under avhør under etterforskningen etter straffeprosessloven § 244 og under hovedforhandlingen, jf. straffeprosessloven § 96. Forsvarer skal naturligvis også opptre som siktedes advokat under hovedforhandling etter straffeprosessloven § 96.

Det er retten som etter straffeprosessloven § 100 oppnevner offentlig forsvarer for siktede. Når retten oppnevner forsvarer, betyr det at det er det offentlige som betaler for advokatens tjenester etter offentlige satser, jf. straffeprosessloven § 107. Dersom siktede erklærer at han vil la seg bistå av privat forsvarer som han har antatt, skal siktede få velge den han ønsker, da det er såkalt fritt forsvarervalg i Norge. Dersom den forsvarer siktede ønsker vil føre til forsinkelse av betydning for saken, herunder til overskridelse av fristen for å avholde hovedforhandling etter straffeprosessloven § 275 annet ledd annet punktum, vil siktede imidlertid ikke ha rett til den valgte forsvarer. Retten kan også la være å oppnevne en bestemt forsvarer som siktede ønsker, dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne forsvareren.

En privat forsvarer godtgjøres også av det offentlige etter de samme offentlige satser. Hvis siktede ikke har valgt forsvarer, oppnevnes en av de faste forsvarere etter straffeprosessloven § 103. Retten kan likevel oppnevne offentlig forsvarer i tillegg til siktedes private forsvarer, når det er nødvendig eller ønskelig med slik forsvarer ved siden av den private.

Retten kan også etter straffeprosessloven § 100 annet ledd oppnevne offentlig forsvarer for siktede i saker hvor siktede ikke har krav på forsvarer (som eks. promillekjøring), når særlige grunner taler for det. Slike særlige grunner vil kunne være sterke sosiale grunner som tilsier at siktede har særlig behov for å være representert ved advokat i saken, da domfellelse vil kunne få store konsekvenser for siktede som tap av arbeid, tap av førerkort ved sykdom mv. En klar forutsetning her vil være at siktede ikke har råd til å betale egen forsvarer.

Siktede skal gjøres kjent med retten til å la seg forsvare av en forsvarer. Siktede er pliktig til å ha forsvarer etter straffeprosessloven § 96 under hovedforhandling, bortsett fra i saker etter vegtrafikkloven § 22 første og § 24 første ledd, i saker som fremmes etter reglene i § 268 (forelegg) og i saker som bare gjelder inndragning. Når en anke er henvist til behandling i retten, skal det straks oppnevnes forsvarer etter straffeprosessloven § 328.

Etter straffeprosessloven § 96 tredje ledd kan retten unnlate å oppnevne forsvarer dersom den finner det ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer. Man har også rett til forsvarer i saker om besøksforbud og kontaktforbud, jf. straffeprosessloven § 100b.

Forsvarer skal alltid oppnevnes i saker med alvorlig sinnslidende, hvor det er grunn til å anta at siktede kan frifinnes etter straffeloven § 44 på grunn av sinnsykdom i gjerningsøyeblikket, jf. straffeprosessloven § 96 sjette ledd. Siktede skal der ha forsvarer på ethvert trinn av saken. I saker om mentalundersøkelse eller innleggelse på psykriatrisk sykehus etter straffeprosessloven § 165 og 167 forutsettes også at siktede skal ha forsvarer.

Siktede skal etter straffeprosessloven § 97 også ha forsvarer ved bevisopptak til bruk når siktede skal ha forsvarer under hovedforhandlingen, dersom ikke retten finner det ubetenkelig å fremme bevisopptaket uten forsvarer. Siktede skal eter annet ledd også ha forsvarer i rettsmøte som holdes for å avgjøre om et vitne skal forklare seg anonymt, jf. § 130 a eller § 234 a. Det samme gjelder når retten før hovedforhandlingen foretar et anonymt avhør av et vitne.

Når det er snakk om å idømme særreaksjon eller forvaring skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen, jf. straffeprosessloven § 96 femte ledd.

Ved pågripelse skal siktede etter straffeprosessloven § 98 så vidt mulig ha forsvarer straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen. Siktede skal etter samme bestemmelse så vidt mulig ha forsvarer i det rettsmøte som holdes til avgjørelse av spørsmålet om varetektsfengsling. Han skal ha forsvarer så lenge han er fengslet. Unntak kan muligens tenkes for områder med dårlig forsvarerdekning, og i de tilfellene der siktede forlanger en forsvarer som ikke kan møte. Oppnevning kan unnlates om retten finner dette ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer. Siktede skal gis anledning til å rådføre seg med sin forsvarer før fengslingsspørsmålet behandles. Forsvareren skal snarest mulig og senest før rettsmøtet om varetektsfengsling få kopi av de av sakens dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med etter § 242. Oppnevningen faller bort når pågripelsen eller varetektsfengslingen opphører, med mindre retten treffer annen bestemmelse etter § 100.

Ved tiltståelsessaker har man ikke krav på forsvarer dersom det ikke er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff i mer enn 6 måneder. Dersom det er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff i mer enn 6 måneder, skal siktede ha forsvarer også i tilståelsessakene etter straffeprosessloven § 99, men retten kan fremme saken uten forsvarer dersom retten på grunnlag av sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig at siktede er uten forsvarer. Siktede skal imidlertid alltid ha forsvarer når en sak er sendt til pådømmelse etter § 248 (tilståelsesdom), og det er oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede i medhold av straffeprosessloven § 107 a.

Ved bruk av tvangsmidler hvor underretning til siktede utelates etter loven(eks. kommunikasjonskontroll), skal retten straks oppnevne en offentlig advokat for siktede etter straffeprosessloven § 100a, selv om vedkommende allerede har en forsvarer. Den som er pågrepet eller fengslet, har etter straffeprosessloven § 186 rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer. Etter straffeprosessloven § 100 b skal forsvarer også oppnevnes i saker om besøksforbud i eget hjem og kontaktforbud etter straffeprosessloven § 222a mv.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)