Om tiltalen

For å kunne dømme noen for en straffbar handling må det tas ut tiltale, dersom ikke siktede samtykker i at saken avgjøres som tilståelsessak. En tiltalebegjæring er en begjæring om å tiltale (anklage) en person for overtredelse av et eller flere straffebud basert på en eller flere konkret angitte handlinger i tid og sted, som påtalemyndigheten mener å kunne bevise i samme straffesak. Det følger av straffeprosessloven § 63 at ”Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, og deres virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake”. Ved private straffesaker må det tilsvarende tas ut privat tiltale, som i det vesentlige skal tilfredsstille samme opplysningskrav som tiltale fra Påtalemyndigheten. Les mer...

Tiltalekompetanse

Tiltalekompetanse er et krav om at kompetent myndighet innenfor politi og påtalemyndighet må ha tatt ut tiltale, hvilket vil si at en person på kompetent nivå i Påtalemyndigheten i forhold til den eller de forhold det er tatt ut tiltale for, må ha skrevet under på tiltalebeslutningen. Les mer...

Endring av tiltalen fra aktor

Før hovedforhandling har begynt er utgangspunktet etter straffeprosessloven § 253 at aktor har full adgang til å endre før hovedforhandlingen, med mindre endringen skjer så kort tid før hovedforhandling at det etter en vurdering av sakens omfang, kompleksitet og betydning for tiltalte utgjør en begrensning i forhold til tiltaltes rett til å kunne forberede sitt forsvar, jf. EMK art. 6. Dersom endringen ikke medfører at tiltaltes forsvar blir urimelig svekket, kan slik endring etter straffeprosessloven § 253 gjøres ”ved et tillegg til tiltalebeslutningen eller ved ny tiltalebeslutning i stedet for den tidligere”. Les mer...

Rettens adgang til å gå utenfor tiltalen

Det er påtalemyndigheten som skal avgjøre hva man skal tiltales for, og domstolene som skal ta stilling til anklagene. Det er et viktig skille mellom rettens dømmende funksjon og påtalemyndighetens anklagende funksjon, og det er således begrensninger i hvor langt retten kan gå utenfor tiltalen fra påtalemyndigheten. Anklageprinsippet etter straffeprosessloven § 63 tilsier at retten ikke bør ha kompetanse til å ta opp andre forhold enn det tiltalen gjelder. Les mer...

Adgang til å gå utenfor tiltalens angivelse av faktum

Retten er etter straffeprosessloven § 38 ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter. Hvis retten finner det bevist at et ran skjedde torsdag og ikke fredag, så kan retten dømme ut fra at ranet skjedde torsdag, selv om tiltalen gjelder ran på en fredag. Står det feil klokkeslett, er retten ikke bundet av det. Viser det seg at en hendelse skjedde i Larvik i stedet for i Skien, så kan retten legge det til grunn, med mindre det blir snakk om et nytt straffbart forhold. Les mer...

Adgang til å dømme utenfor tiltalens straffebestemmelser

Retten har et selvstendig ansvar for rettsanvendelsen, og er ubundet av tiltalens henvisninger til straffebud og fremsatte påstander. Dersom retten ikke kunne ha endret anvendelsen av straffebud, ville retten ha vært avskåret fra å oppnå fellende straffedom for forhold som etter bevisvurderingen er straffbart, jf. Rt. 1981 s. 1028 (s. 1029). Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)