Krav til påtalen

I straffeprosessloven kap. 7 er reglene om påtalen regulert. Etter straffeprosessloven § 63 slås fast at domstolene bare trer i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, samt at domstolenes virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake. Bestemmelsen er et uttrykk for anklageprinsippet om at den myndighet som anklager ved å ta ut tiltale skal være adskilt fra den myndighet som dømmer tiltalte. Under middelalderen var ofte anklager og dommer samme person, hvilket kalles for det inkvisitoriske prinsipp etter inkvisisjonen i middelalderen. Les mer...

Fornærmede og påtalerett

Fornærmede er den person som har blitt utsatt for konsekvensene av en straffbar handling, og vil i straffeprosessuell forstand i visse situasjoner bli gitt straffeprosessuelle rettigheter som påtalekompetanse, bistandsadvokat eller rett til erstatning som borgerlig rettskrav. Fornærmede er selv formelt ikke part i saken, og vil i prosessen kun opptre som vitne i en offentlig straffesak, uten rett til å foreta rettshandlinger som å nedlegge påstand, føre bevis mv. Les mer...

Fornærmedes rett til bistandsadvokat

Straffeprosessloven § 107a regulerer når fornærmede har rett til bistandsadvokat. Man har rett til offentlig oppnevnt bistandsadvokat, eller velge egen privat advokat etter straffeprosessloven §§ 107b annet ledd og 107f. Fornærmede har rett til bistandsadvokat i sedelighetssaker som voldtekt, overmaktsforhold, incest mv. etter straffeloven §§ 192-197, 199 og 200, i saker om kjønnslemlestelse etter lov 15. desember 1995 nr. 74, i saker om tvangsekteskap etter straffeloven § 222 annet ledd, i saker om besøksforbud etter straffeloven §§ 222a og kontaktforbud etter straffeloven § 33 tredje ledd, samt i andre saker der fornærmede har fått betydelig skade på legeme/ helbred, slik som definert etter straffeloven § 9. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)