Politiavhør

Under etterforskningen vil det være nødvendig å avhøre mistenkte for å bekrefte eller avkrefte mistanken mot ham, innhente generell informasjon i saken og for at mistenkte skal få anledning til å uttale seg i saken. Les mer...

Politiavhør av mistenkte

Dersom noen innkalles til avhør og etterforskningen er konkret rettet mot vedkommende, er vedkommende å anse som mistenkt. Mistenkte har da etter straffeprosessloven § 232 og blant annet påtaleinstruksen §§ 8-1 til 8-4 rett til å bli kjent med mistanken og hva saken dreier seg om, samt at han ikke har plikt til å forklare seg. Mistenkte har rett til å forholde seg taus, idet det etter EMK art. 6 er innfortolket et forbud mot selvinkrimnering – altså at man på ethvert trinn i en straffesak skal slippe å måtte bidra til egen domfellelse gjennom å avgi forklaring. I Rt. 1999 side 1269 ble det i forhold til mistenktes rett til å forholde seg taus uttalt at ”det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at den som er mistenkt for en straffbar handling, har rett til å forholde seg taus, og ikke har noen plikt til å bidra til egen straffellelse”. Les mer...

Rettslige avhør av siktede

Hvis det foretas rettslige avhør av en som etterforskes, er mistenkte automatisk å regne som siktet. Det er kun en siktet som plikter å møte for en domstol til rettslig avhør. Mistenkte kan kun avhøres av politiet, og kan ikke trekkes inn for retten. Det følger ved et rettslig avhør av EMK art. 6. Nr. 3 a at siktede ”har krav på å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham”. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)