Etterforskning er en betegnelse på den faktainnsamling som foretas for å kunne avdekke straffbare forhold. Det innledende i etterforskningsstadiet er regulert i straffeprosessloven kap. 18. Etterforskning foretas etter straffeprosessloven § 224, når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Etter § 224 fjerde ledd kan det ved brann og andre ulykker foretas etterforsking om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold.

I vilkåret rimelig grunn ligger at politiet ikke plikter å etterforske alle forhold. Politiet kan legge vekt på blant annet at det er en viss sannsynlighet for at et straffbart forhold foreligger, og at det forholdsmessig er riktig av politiet å iverksette etterforskning av et slikt forhold basert på forholdets alvorlighet, sannsynlighet for oppklaring og tilgjengelige ressurser.

Straffeprosessloven § 225 fastslår at etterforsking iverksettes og utføres av politiet. Uten beslutning av overordnet kan enhver politimann foreta skritt som ikke uten skade kan utsettes. Riksadvokaten og vedkommende statsadvokat kan gi pålegg om å iverksette etterforsking og om hvordan den skal gjennomføres, samt om stansing, jf § 75. Etterforsking av straffbare handlinger forøvd om bord i norsk skip, kan også foretas av norske utenrikstjenestemenn etter nærmere regler som Kongen gir.

Etter straffeprosessloven § 226 er formålet med etterforskningen å skaffe til veie nødvendige opplysninger for å avgjøre spørsmålet om tiltale, å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon, å avverge eller stanse straffbare handlinger. å fullbyrde straff og andre reaksjoner og å tjene som forberedelse for barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal sette i verk tiltak etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Bestemmelsen må sees i sammenheng med straffeprosessloven § 223 som fastslår at anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet.

Et par viktige bestemmelser er nedfelt i straffeprosessloven § 226 tredje og fjerde ledd som fastslår at når en bestemt person er mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham. Videre skal etterforskingen gjennomføres så raskt som mulig, og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)