Dersom ektefellene skal gi hverandre større gaver, eller endre formuesordningen seg i mellom fra hovedregelen om likedeling, vil slike disposisjoner kun være gyldige ved formgyldig ektepakt.

I kapittel 9 er de disposisjoner i forhold til formuesordningen mellom ektefeller, som lovlig kan og må avtales i ektepakts, form angitt. Disse disposisjonene over formuesordningen - såkalte ”avtaler om formuesordningen” - er delvis beskrevet i forhold til særeie ovenfor under ”Likedeling, særeie og felleseie”. Disse disposisjonene skal likevel kort nevnes i denne sammenheng:

Ektefellene kan etter ekteskapsloven § 42 ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Ektefeller kan i tillegg ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie etter ekteskapsloven § 43. Ektefellene kan etter ekteskapsloven § 44 ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Ektefeller kan etter ekteskapsloven § 45 ved ektepakt avtale at felleseie skal deles.

Større gaver som ikke er ”vanlige” og som ikke sikrer den andre ektefelle som pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser, må ha ektepakts form for at eiendomsretten skal kunne overføres, jf. ekteskapsloven § 50:

Ӥ 50. Gaver.

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.

Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.

Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått”.

Hva som vil være større gaver vil være avhengig av ektefellenes økonomiske stilling. Det aksepteres større gaveoverføringer som ”vanlige” blant svært rike. Fast eiendom vil normalt ikke anses som ”vanlig” gave. I NOU 1987:30 sies en del om grensedragningene på s. 120 og 121:

”Gjeldende lov sier uttrykkelig at gaven heller ikke må stå i misforhold til giverens formuesstilling for å være unntatt fra kravet om ektepakt. Utvalget har i sitt lovutkast utelatt denne begrensning da den anses overflødig. En slik gave vil etter utvalgets oppfatning ikke kunne betraktes som en « vanlig » gave. Det er således ikke meningen å foreslå noen endring av rettstilstanden på dette punkt.

For det annet er det gjort unntak fra kravet om ektepakt for gaver som består av føderåd, livsforsikring, livrente, pensjon eller lignende ytelser som sikrer den annen ektefelle. Nytt i forhold til gjeldende lov er at « pensjon eller lignende ytelser » er føyet til. De gaver dette unntaket gjelder for, vil i praksis alltid ha et skriftlig grunnlag, og en tredjemann (typisk et forsikringsselskap) vil være part i avtalen. De formål en ektepakt ellers skal fylle, vil således i det vesentlige være ivaretatt. Hertil kommer at dette er ytelser som i seg selv fyller et fornuftig formål, og som det normalt er grunn til å oppmuntre til.

Hva som ligger i begrepet føderåd, vil normalt ikke by på tvil. Det karakteristiske er avtale om husrom og naturalytelser fra gården. Avtaler om føderåd er tradisjonelt knyttet til landbruksforhold. Loven er imidlertid formulert slik at alle avtaler som sikrer ektefellen på en slik måte, vil være unntatt fra kravet om ektepakt. Som typisk eksempel kan nevnes at en forretningsdrivende avhender bedriften mot livsvarig borett m.v. for seg og ektefellen til en bolig som bedriften eier. Livsforsikring eller livrente blir i praksis sjelden gitt en ektefelle ved overdragelse av polisen. Når en slik overdragelse unntaksvis blir foretatt, vil polisen eller livrenten tilfalle mottageren uten at det er nødvendig å opprette ektepakt. Etter ektefellelovens § 23 tredje ledd blir livsforsikringen eller livrenten mottagerens særeie. Utvalget foreslår ikke denne regelen opprettholdt, idet den er helt upraktisk.

I praksis er det gjennom oppnevnelse av begunstiget en ektefelle sikrer den annen forsikringsbeløpet. Er ikke oppnevnelsen gjort ugjenkallelig, kan forsikringstageren når som helst tilbakekalle oppnevnelsen, eventuelt ta ut gjenkjøpsverdien. I tilfelle separasjon eller skilsmisse vil derfor denne verdien bli godskrevet delingsgrunnlaget på forsikringstagerens del. En slik gjenkallelig oppnevnelse er derfor ingen gave. Forholdet er derimot annerledes hvis oppnevnelsen er gjort ugjenkallelig, dvs. at forsikringstageren har gjort oppnevnelsen endelig. Dette er en klar gavedisposisjon. Men heller ikke her bør det kreves ektepakts form. Etter forsikringsavtalelovens § 103 er oppnevnelse av begunstiget avhengig av at den begunstigede er angitt i polisen, eller at selskapet har fått en skriftlig meddelelse om oppnevnelsen. I denne forbindelse nevnes at en slik oppnevnelse heller ikke krever testaments form. Men livsarvingenes pliktdel og ektefellens boslodd skal etter FAL § 104, medmindre oppnevnelsen er ugjenkallelig, beregnes på grunnlag også av polisens verdi 95 Ved gruppelivsforsikringer kommer § 104 ikke til anvendelse, smln. Rt-1986-280”.

Rettsvirkningen av å ikke bruke ektepakts form, vil være at disposisjonen blir ugyldig. Dersom en forsøker å overføre sin andel av huset til den annen ektefelle, for å sikre seg mot kreditorer, vil disposisjonen ikke være gyldig uten ektepakt, selv om det sendes inn skjøte osv. Videre må ektepakten tinglyses for å få rettsvern mot kreditorer etter ekteskapsloven § 55.

Videre er det normalt et vilkår om at ektefellen må være solvent, dvs. i stand til å dekke løpende forpliktelser ved forfall, da gaven ble ytt. I ekteskapsloven § 51-53 er det gitt spesialregler for kreditorers dekningsrett, dersom ektefellen var insolvent da gaveoverføringen skjedde.

Ӥ 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller.

Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført.

Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført.

Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende”.

”§ 52. Avkall på lodd.

Har en ektefelle ved deling av formuen gitt avkall på noen del som han eller hun råder over, og som ikke etter loven skal tilfalle den andre ektefellen, kan den som da hadde en fordring på ektefellen og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som denne har fått for mye. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at den ektefellen som ga avkallet, fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, trekkes det fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Reglene i § 51 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende”.

Ӥ 53. Insolvensbehandling hos giveren.

Dersom boet til en ektefelle som har gitt gave eller avkall på rådighetsdel ved skifte, kommer under offentlig insolvensbehandling, gjelder reglene i §§ 51 og 52 bare når boet ikke vil omstøte gaven eller avkallet”.

Det er også begrensninger i forhold til hvor tett opp mot fristdagen disposisjonen kan skje etter dekningsloven for ikke å bli omstøtt. Relevant i denne forbindelse er dekningsloven kap. 5 og særlig § 5-2, som her kort siteres:

Ӥ 5-2. Gaver.

Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet.

Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet.

Formue som en ektefelle får ved skifte av ekteskapelig felleseie, anses som gave for så vidt han eller hun har fått overført formue fra den annen ektefelles rådighetsdel som han eller hun ikke har krav på etter loven. Det samme gjelder dersom ektefellene har opprettet ektepakt om hel eller delvis opphevelse av formuesfellesskapet, og dette har ført til en formuesforskyvning fra skyldnerens rådighetsdel til den annen ektefelles særeie.

Unntatt fra omstøtelse etter denne paragraf er leilighetsgaver og liknende gaver og stønader som er av rimelig omfang hensett til forholdene da gaven eller stønaden ble ydet”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)