Litra a:

Dersom ektefellen holder noe utenfor deling, kan ektefellen likevel få fullt fradrag for den gjeld som er knyttet til formue som skal likedeles (felleseieformue), etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav a.

”a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b”.

Hvis ektefellen har særeie på hytte og skjevdeler verdien av en bankkonto, får han således fullt fradrag for gjeld knyttet til eksempelvis bolig som er felleseie og skal likedeles, jf. Ot.prp.nr.28 (1990-1991) Om lov om ekteskap s. 120:

”Bokstav a fastsetter at gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er felleseie, fullt ut skal kunne trekkes fra i den delen av ektefellens formue som er felleseie”.

Det er uten betydning om gjelden er pantesikret, og hva gjelden er pantesikret i (særeiemidler, felleseiemidler eller skjevdelingsmidler), så lenge gjelden har finansiert et felleseieobjekt som skal likedeles. Enkelt forklart; så lenge formuesgjenstanden skal likedeles og er finansiert gjennom låneopptak, skal gjelden trekkes fra fullt ut fra hver ektefelles boslodd før likedeling. Gjeld som er tatt opp for å vedlikeholde eller påkoste en gjenstand som skal likedeles, får man tilsvarende fullt fradrag for. Gjelden må således knytte seg til erverv av formuesgjenstand som skal likedeles, eller til påkostninger og vedlikehold av denne.

Litra b

Bokstav b slår fast at dersom ektefellen har gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostninger av formuesgjenstander som er særeie, som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c eller som kreves skjevdelt etter ekteskapsloven § 59, vil det bare kunne kreves fradrag i den grad særeiemidlene og/eller skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden. Det er således bare når særeiet eller skjevdelingsmidlene samlet sett har negativ verdi, at man kan trekke fra gjeld som er knyttet til særeiet eller skjevdelingsmidlene fra felleseiemidler. Det kan da gis fradrag slik at gjelden dekkes opp. Det er primært hensynet til kreditorene og at en ektefelle ikke skal bli insolvent som følge av skiftet, som ligger til grunn for regelen.

”b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen”.

I forbindelse med fradrag etter litra b, er det viktig å huske på litra b vedrørende gjeld knyttet til skjevdelingsmidler er noe misvisende. Skjevdelingskravet er et nettokrav (etter fradrag for gjeld), og det skal derfor aldri foretas et ”nytt” gjeldsfradrag etter § 58 tredje ledd litra b. Videre innebærer kravet om at det er en nettoverdi i behold, at ektefellen ikke kan ha et skjevdelingskrav å kreve gjeldsfradrag for heller, dersom skjevdelingsmidlene har negativ verdi. Bokstav b taler imidlertid om ”når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden,” og fradrag for skjevdelingsmidler kan da eventuelt gis når gjelden på særeiemidler gir en negativ nettoverdi. Man tar også med gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. Gjeld pådratt ved utilbørlig atferd er typisk spillegjeld og liknende som den andre ektefellen ikke bør belastes for.

Litra c

Når ektefellen holder midler utenfor deling, skal gjeld som ikke er knyttet til formuesgjenstander som skal likedeles, eller som skal holdes utenfor deling som særeie eller skjevdelingsmidler mv., fordeles etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd litra c.

Litra c fastslår følgende regel:

”c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del”.

Med annen gjeld menes her all gjeld som ikke faller inn under bokstav a eller b, i de tilfeller der man skal gjennomføre gjeldsavleggelsen etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd som følge av at ektefellen ikke skal likedele alt. Det vil da være snakk om gjeld som ikke er knyttet til felleseiemidler etter bokstav a, og heller ikke gjeld som har finansiert eller er påheftet særeie- eller skjevdelingsmidler som holdes utenfor deling, der gjeldsfradraget skal skje etter bokstav b.

Gjeld der det skal foretas gjeldsfradrag etter bokstav c, vil typisk dreie seg om løs gjeld som ikke har finansiert noen formuesgjenstand som holdes utenfor deling eller som likedeles, slik som studiegjeld, bidragsgjeld, erstatningskrav, saksomkostninger, kredittkort eller annen forbruksgjeld mv., jf. Ot.prp.nr.28 (1990-1991) Om lov om ekteskap s. 120:

”Bokstav c er ny. Den omfatter gjeld som verken faller inn under bokstav a eller bokstav b, f.eks studiegjeld eller annen forbruksgjeld. For slik gjeld kan det gjøres fradrag i felleseiemidler med en forholdsmessig del. Se nærmere delinnstilling II s 128 om beregningen av fradraget”.

Den forholdsmessige fordelingen etter § 58 tredje ledd litra c skal foretas slik at man ser på forholdet mellom netto likedelingsmidler etter gjennomført fradrag etter litra a, og netto særeie-/skjevdelingsmidleretter fradrag etter litra b. Det forholdstallet som eksisterer mellom og netto særeie-/skjevdelingsmidler og netto likedelingsmidler, f.eks. 1/5, vil være den andel av ”annen gjeld” som det vil gis fradrag for.

Talleksempel på beregning av ”forholdsmessig del” er gitt i NOU 1987:30 s. 129:

”Annet ledd første punktum innebærer at det som hovedregel skal skje en forholdsmessig deling av den gjeld som ellers ville ha blitt belastet delingsgrunnlaget i sin helhet. Den formue som i utgangspunktet er gjenstand for deling, kan bare belastes med en forholdsmessig del av gjelden. Den forholdsmessige deling skal skje på bakgrunn av størrelsen av henholdsvis skjevdelingsmidlene, nettoverdien av særeiemidlene og størrelsen av den formue som i utgangspunktet er gjenstand for deling. Eksempel 1: Dersom en ektefelle har en gjeld på kr 150.000, og han kan utta kr 100.000 i medhold av § 12-3, og i tillegg har en formue på kr 200.000 som er gjenstand for deling, vil skjevdelingsmidlene bli belastet med 1/3 av gjelden, dvs. kr 50.000,- og den formue som er gjenstad for deling med 2/3 av gjelden, dvs. kr 100.000. Den annen ektefelles krav vil derved utgjøre: ( 200.000 - 100.000 ) 2 = 50.000 kr ”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)