Fradrag for gjeld når en ektefelle holder midler utenfor deling (har midler som ikke skal likedeles) som følge av særeie, eiendeler holdes utenfor etter ekteskapsloven § 61 bokstav b eller c, eller at skjevdeling kreves etter ekteskapsloven § 59, reguleres av ekteskapsloven § 58 tredje ledd, som lyder:

”En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.

b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen

c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del”.

Når ektefellen ikke likedeler alt, men holder noe utenfor deling som særeie eller skjevdelingsmidler etter ekteskapsloven § 59, må man over i ekteskapsloven § 58 tredje ledd. Dersom det er fullstendig særeie, er hovedregelen at ektefellene ikke får fradrag for gjeld, ettersom alt da holdes utenfor deling/skiftet. Ekteskapsloven § 58 tredje ledd kommer således til anvendelse, når det er delvis særeie eller ektefellen krever enkelte verdier skjevdelt etter ekteskapsloven § 59. Fradragsretten etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav a-c vil bero på hva gjelden knytter seg til, felleseiemidler, skjevdelingsmidler, særeie eller forbruk mv.

Hovedregelen da er at ektefellen kan få fullt fradrag for den gjeld som er knyttet til formue som skal likedeles etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav a (felleseieformue), mens gjeld knyttet til formue som holdes utenfor deling og gjeld fra før ekteskapet når noe holdes utenfor deling, må avgjøres forholdsmessig etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b og c.

Gjeldsavleggelsen i medhold av ekteskapsloven § 58 tredje ledd, når ektefellen holder midler utenfor deling, er nærmere beskrevet i NOU 1987:30 s. 128 og 129:

”Annet ledd inneholder en særregel om fradrag til dekning av gjeld hvor en ektefelle uttar midler forlodds etter skjevdelingsregelen, jfr. § 12-3, eller har delvis særeie. Regelen er ny. En regel om at hele gjelden i utgangspunktet skulle kunne fratrekkes midler som er gjenstand for deling, kan være lite rimelig, se nærmere ovenfor V.8.6. Behovet for å hindre at reglene om gjeldsavleggelsen medfører en urimelig reduksjon av den annen ektefelles bosloddskrav, antas å være stigende. Dette gjelder ikke minst fordi flertallets forslag til § 12-3 første ledd i utgangspunktet gir en ubetinget rett til skjevdeling av visse midler som ikke er ervervet ved felles innsats under ekteskapet. Samtidig er særeie noe mer utbredt enn tidligere. Det er også blitt langt mer alminnelig med gjeld. Selv om regelen i § 12-2 annet ledd kan skape enkelte beregningstekniske vanskeligheter, antar utvalget at den i det store flertall av tilfelle vil være enkel å praktisere. Størrelsen av skjevdelingskravet og de av ektefellenes midler som er gjenstand for deling, må uansett fastlegges forut før delingen. Det vil videre ofte være relativt enkelt å fastslå verdien av eventuelle særeiemidler. Verdsettelse av en ektefelles særeiemidler kan imidlertid ta tid dersom ektefellene ikke blir enige om verdien, eller om en enkel behandlingsmåte når det gjelder verdsettelse, jfr. avsnitt V.8.6.2”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)