Ved et skifte kan ektefellen normalt kreve visse personlige gjenstander og økonomiske rettigheter holdt utenfor delingen, uansett hvem som har stått for innkjøpet, såfremt det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. Eksempelvis gjenstander som utelukkende tjener til ditt personlige bruk, familiebilder og familiepapirer, rettigheter i trygde- og pensjonsordninger, den beholdne verdien av erstatning, trygd eller forsikring, samt eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Disse særskilte unntak er regulert i ekteskapsloven § 61:

”§ 61. Særskilte unntak fra delingen.

Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt.

b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats.

e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna”.

Det spesielle med tilfellene i ekteskapsloven § 61, er at dersom verdiene kan regnes som personlige eiendeler eller rettigheter i offentlige trygdeordninger, forsikringer mv. av personlig art etter ekteskapsloven § 61, vil ektefellen kunne holde rettighetene eller gjenstandene utenfor deling, uansett om de er underlagt særeie eller kan skjevdeles. Man kaller gjerne dette å ta ut personlige eiendeler og rettigheter forlodds, ettersom det holdes utenfor deling, og ikke inngår i delingsgrunnlaget. I motsetning til særeie og skjevdelingsmidler etter ekteskapsloven § 59, medfører ikke benyttelse av rettigheter etter ekteskapsloven § 61 a, d og e begrensninger i retten til å få fradrag for gjeld knyttet til gjenstandene eller rettighetene etter ekteskapsloven § 58, så lenge de personlige gjenstandene eller rettighetene er felleseie og ikke særeie. Når det gjelder eiendeler som er unntatt fra deling etter ekteskapsloven § 61 bokstav b eller c, vil gjeldsfradraget måtte avgjøres etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd litra b, slik at man kun får gjeldsfradrag i den grad gjelden overstiger aktiva. Personlige ting kan ikke tas ut forlodds ved et sammensatt skifte etter ekteskapsloven § 61 bokstavene a, c og d, men kun eventuelt etter ekteskapsloven § 61 b og e, jf. ekteskapsloven § 77 annet ledd.

Forloddss uttak av formuesgjenstander av personlig karakter mv. er nærmere beskrevet i Ot.prp.nr.28 (1990-1991) Om lov om ekteskap s. 70:

”Forloddsreglene unntar fra deling bestemte eiendeler av spesiell karakter. Uttaket skjer før partenes boslodd blir beregnet. Etter ektefelleloven § 11 andre ledd kommer reglene om felleseie bare til anvedelse på rettigheter som ikke kan overdras, eller som for øvrig er av personlig art, i den ustrekning det er forenelig med de rettsregler som særlig gjelder for disse rettighetene. Den viktigste konsekvensen er at slike rettigheter kan holdes utenfor delingen. Eksempler på rettigheter som faller inn under § 11 andre ledd, er rett til pensjon, rettigheter etter livs- og pensjonsforsikringer, føderåd, leierettigheter og andre personlige bruksrettigheter og opphavsrett til åndsverk. Ektefelleloven § 11 tredje ledd gir en ektefelle rett til å holde erstatning som er utbetalt for tap i fremtidig erverv, oppreisning og menerstatning utenfor delingen hvis erstatningen fremdeles er i behold. Hvis det skyldes den andre ektefellen at beløpet er i behold, kan forloddskravet reduseres i den utstrekning det er rimelig hensett til verdien av den andre ektefellens innsats. Hver av ektefellene kan også forlodds ta ut gjenstander som utelukkende tjener til deres personlige bruk, og familiepapirer og familiebilder som har kommet fra hans eller hennes slekt, med mindre det er urimelig etter forholdene, se skifteloven § 48 første ledd. En ektefelle som har omsorgen for barna alene, kan dessuten ta ut forlodds eiendeler som ektefellene har ervervet til særskilt bruk for barna, se andre ledd”.

Tilfellene omfatter blant annet:

  • Alternativ a omfatter eiendeler som utelukkende tjener til vedkommendes personlige bruk som vanlige klær, sminke, smykker, men neppe for særlig verdifulle smykker og omfattende smykkesamlinger. Det vil bero på en konkret vurdering hva som er til ”utelukkende personlig bruk”.
  • Alternativ b omfatter rettigheter fra folketrygdens pensjoner, tjenestepensjoner og mange individuelle pensjonsforsikringer kan holdes utenfor. For livrente og livsforsikring er det en del særbestemmelser.
  • Alternativ c omfatter familiebilder og familiepapirer uten særlig økonomisk verdi, og eiendeler eller rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter.
  • Alternativ d omfatter erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og fremtidige utgifter som følge av personskade, samt ménerstatning og oppreisning. Dette er verdier som er i behold av utbetalinger til dekning av erstatning for tap i fremtidig erverv på grunn av personskade og andre lignende utbetalinger av erstatning, trygd eller forsikring.
  • Alternativ e omfatter eiendeler som er kjøpt spesielt til barna, og kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Hva som er ”utelukkende” personlig bruk vil være en skjønnsmessig vurdering, der det er vanskelig å trekke yttergrenser generelt. Ord som affeksjonsverdi og personlig tilknytning vil kunne ha betydning, selv om utgangspunktet er at ”utelukkende” tilsier at det kun er ektefellen som personlig har brukt gjenstandene. Et kjent tilfelle er skiløperen Thoralf Strømstad som fikk holde det meste av sine skipokaler og medaljer utenfor skiftet i Rt. 1940 s. 379, der Høyesterett blant annet tiltrådte følgende begrunnelse fra lagmannsrettens mindretall:

”Jeg er enig med flertallet for så vidt angår de premiegjenstander som i det ytre har karakteren av alminnelige bruksgjenstander. Hva derimot angår de « ett hundre og ti sølvpokaler med inskripsjoner » som er oppgitt i registreringens første post med kr. 1.200 antar jeg at de i forhold til Thoralf Strømstad må gå inn under formuesforholdslovens § 11, 2. ledd som rettigheter av personlig art. Jeg mener også rettsreglene om silke premier vil være lite forenelige med reglene om felleseie. Disse ting framtrer som Thoralf Strømstads ærefulle minner fra idrettskonkurranser, og de har en ideell, personlig tilknytning til ham, som taler imot at de behandles som alminnelige formuesgjenstander i boet. Men hvis de tas med i boet, er det så vidt skjønnes på det rene at de må selges for å skaffe penger til hustruens lodd m.v. Jeg mener ikke dette er forenelig med den mening formuesloven sannsynligvis har hatt. Jeg henviser til de norske delegertes utkast av 1918 s. 77 ff som støtter en mer skjønnsmessig bedømmelse. I denne forbindelse henviser jeg også til Norges Landsforbund for Idretts erklæring av 3 mai 1939, hvor det også opplyses at forbundets amatørbestemmelser fastsetter at en idrettsmann som skiller seg ved sine vunne premier for økonomisk vinnings skyld blir erklært for profesjonist. Også dette tjener til å karakterisere de heromhandlede gjenstanders forhold til idrettsmannen”.

Under hver enkelt bokstav med unntak av bokstav e, som er gjenstander til bruk for barna, er det likevel tatt med sikkerhetsventiler, der retten til å ta ut personlige gjenstander eller rettigheter forlodds kan bortfalle eller lempes helt eller delvis, dersom det er ” åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen” for eiendeler til ektefellens personlige bruk etter bokstav a, og det kan gis vederlag ved langvarig etterskap for rettigheter i trygdeordninger etter bokstav b dersom ”den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt”. På nærmere vilkår kan en ektefelle tilkjennes et vederlag for den andres rett til å ta ut forlodds etter ekteskapsloven §§ 61 b) og c). Dersom det er den ene ektefelles fortjeneste at erstatning som kan holdes utenfor deling er i behold, kan retten til å holde erstatningen utenfor etter ekteskapsloven § 61 d) reduseres helt eller delvis.

Verdien av personlige ting og rettigheter fra før ekteskapet kan for øvrig også skjevdeles, og kreves utlagt til seg, dersom de ikke kan tas ut forlodds etter ekteskapsloven § 61. Dersom det er fullstendig særeie, vil det normalt ikke være behov for å ta ut personlige eiendeler og rettigheter forlodds.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)