Om skjevdeling

Hovedregelen etter ekteskapsloven § 58 er at dersom ikke ektefellene ved ektepakt har avtalt noe annet, skal ektefellenes samlede formuer ved felleseie ”deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie)”. Les mer...

Skjevdeling som verdiregel

Skjevdelingsregelen er en ren verdiregel, der det er nettoverdien av det som klart kommer fra før ekteskapet, arv eller gave, som kan skjevdeles. Man kan derfor ikke holde selve tingen utenfor deling, slik som man kan for særeie, men nettoverdien. Dersom den ene ektefelle hadde en bolig før ekteskapets inngåelse, er det etter ekteskapsloven § 59 kun nettoverdien av boligen ved skiftet som kan holdes utenfor. Hvis boligen er beheftet med gjeld, skal gjelden trekkes fra, slik at det kun er nettoverdien som kan holdes utenfor delingen. I Rt. 2001 s. 1434 og Rt. 2002 s. 1596 har Høyesterett uttalt seg om hvilken betydning den delen av en eiendom som ved ekteskapets inngåelse var lånefinansiert, skal ha ved beregningen av skjevdelingskravet. Høyesterett har lagt til grunn som en generell regel at skjevdelingskravet gjelder den forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse. Les mer...

Tilbakeføring til før ekteskapet, arv eller gave

Rettspraksis har fortolket ordlyden klart kan føres tilbake, som at det kreves noe mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt for å sannsynliggjøre at midler klart er ervervet utenfor ekteskapet og er i behold. Man får ikke skjevdelt midler som er gått til forbruk, eller som er så sammenblandet at de klart ikke lenger er i behold. Den som krever skjevdeling har bevisbyrden. I Rt. 2001 s. 1434 (1439 og 1440) uttrykkes beviskravet slik: Les mer...

Verdistigning, verdireduksjon og avkastning av skjevdelingsmidler

Lovens utgangspunkt er at det kun er nettoverdier som klart kan føres tilbake til før ekteskapet, arv eller gave, som kan kreves skjevdelt. Dersom en gjenstand som er anskaffet for skjevdelingsmidler stiger i verdi på grunn av alminnelig prisstigning, vil eier kunne kreve hele nåverdien skjevdelt, dersom hele verdistigningen kan føres tilbake til skjevdelingsmidlene som var grunnlag for kjøpet. Hvis skjevdelingsmidler investeres i en gjenstand (eks. en bil) som taper seg i verdi, vil det selvfølgelig også være kun den reduserte nåverdien som er i behold og som kan kreves skjevdelt. Dette utgangspunktet slås klart fast i Rt. 2004 s. 108: Les mer...

Bortfall av rett til skjevdeling ved urimelig resultat

Dersom skjevdeling vil føre til et urimelig resultat sett under ett i skiftet, vil retten som den ene ektefelle har til å kreve skjevdeling kunne bortfalle helt eller delvis, etter ekteskapsloven § 59 annet ledd: Les mer...

Rett til skjevdeling som følge av urimelig resultat

Selv om en ektefelle ikke har rett til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 første ledd, gis det i ekteskapsloven § 59 tredje ledd adgang til å gi en ektefelle adgang til å holde midler utenfor deling (skjevdeling) ved ”sterke grunner”: Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)