Inngåelse av ekteskap gir flere rettsvirkninger, som at ektefellene blir underlagt blant annet gjensidig underholdsplikt og formuesordningen for ektefeller etter ekteskapsloven, slik at formuene skal likedeles dersom særeie ikke er avtalt. Ektefellene får også rett til ektefelles arverett og rett til uskifte etter arveloven kap II og III. Ekteskap får også andre borgerlige rettsvirkninger utad som sivilstatus som gift, samordning av pensjon og skattemessige virkninger, ved at ektefeller skal lignes under ett for begges samlede formue og inntekt.

Ekteskap kan bare inngås mellom to personer av motsatt eller samme kjønn, jf. ekteskapsloven § 1. Flerkoneri/bigami/polygami er således ikke tillatt i Norge, og er dessuten straffbart etter straffeloven.

Videre er det vilkår at ektefellene begge er over 18 år på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen. Dersom en av ektefellene er mellom 16 og 18 år, kan ekteskap inngås ved samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og med tillatelse fra Fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år.

Dersom man inngår ekteskap i strid med ovennevnte, kan man straffes etter straffeloven § 220:

”§ 220. Den som inngår ekteskap eller partnerskap med noen som er under 16 år, eller medvirker til dette, straffes med fengsel inntil 4 år. Villfarelse om alder utelukker bare straffskyld dersom ingen uaktsomhet foreligger i så måte. Straff kan falle bort for ektefeller eller partnere som er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Den som inngår ekteskap i strid med ekteskapsloven §§ 3 eller 4, straffes med fengsel inntil 4 år. Var den andre ektefellen uvitende om at ekteskapet var inngått i strid med de nevnte reglene, kan fengsel inntil 6 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte.

Med fengsel inntil 4 år straffes den, som bevirker eller medvirker til, at et ekteskap eller registrert partnerskap,1 som på grunn av de benyttede former er ugyldig, inngås med noen, som er uvitende om ugyldigheten”.

Ingen kan inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består, slik at man må vente til man er skilt (skilsmisse) før man kan gifte seg på nytt. Det er ikke tilstrekkelig å være separert, jf. ekteskapsloven § 4.

Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke, jf. ekteskapsloven § 1b. Ektefellene må være til stede samtidig, jf. ekteskapsloven § 11. Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

Etter ekteskapsloven § 3 er det forbud mot ekteskap mellom nære slektninger, det vil si mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken. I forhold til adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt. Er adoptivbarnet blitt adoptert på ny, kan fylkesmannen likevel samtykke i ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning.

Det ligger også en begrensning i at ekteskap ikke kan inngås, dersom en av partene lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, med mindre den andre parten er gjort kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved sykdommen, jf. ekteskapsloven .

En praktisk viktig regel for utlendingsretten er at en utenlandsk statsborger må ha lovlig opphold i riket, for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven § 5a. Regelen innebærer i praksis at en utlending som har fått et utvisningsvedtak m.m. ikke kan hastegifte seg før utsendelse, og deretter søke familiegjenforening.

En oppsummerende gjennomgang av hovedvilkårene for å inngå ekteskap er gitt i s. 13:

”Om formålet med de materielle vilkår for å inngå ekteskap heter det i delinnstilling I på s 16. « Generelt kan man si at det bak lovens vilkår dels ligger et beskyttelseshensyn. Man har villet beskytte den som ikke har alder eller evne til å vurdere hva et ekteskap innebærer for ham eller henne, og man har villet beskytte mot forhold som kan gjøre ekteskapet til en særlig belastning for vedkommende part, den annen part og eventuelt avkom. Dels har vilkårene vært diktert av etiske vurderinger, dels av rasehygieniske eller rasebiologiske hensyn. » De materielle vilkår for å inngå ekteskap er regulert i ekteskapsloven §§ 1 til 11. Det er her tale om betingelser som ikke er undergitt partenes frie rådighet, og som de på forhånd må legitimere at er oppfylt. I det følgende blir det gitt en kort oversikt over disse reglene. Enkelte personer må ha samtykke og/eller tillatelse for å gifte seg. Personer under 18 år kan som hovedregel ikke inngå ekteskap uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret, og uten tillatelse fra Kongen (fylkesmannen med adgang til å klage til departemenetet), § 1. Visse modifikasjoner er gjort i §§ 2 og 4. Umyndiggjorte kan ikke inngå ekteskap uten samtykke av verge, eller eventuelt med tillatelse fra Kongen (fylkesmannen) dersom vergens nektelse ikke har skjellig grunn, se § 3, jf § 4. Sinnssyke og høygradig åndssvake må ha samtykke av Kongen (departementet), § 5. Ingen somatisk sykdom er i dag noe egentlig hinder for å inngå ekteskap. Men den som lider av kjønnssykdom som ennå frembyr smittefare, kan ikke inngå ekteskap uten at den annen part er gjort kjent med sykdommen, § 6. Det er dessuten et vilkår at begge parter har fått muntlig veiledning av lege om farene ved sykdommen. § 7 har forbud mot ekteskap mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og mellom søsken. I forhold til adoptivbarn gjelder forbudet både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt. Er adoptivbarnet adoptert på ny, kan fylkesmannen likevel samtykke i ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning. - Besvogrede i rett opp- eller nedstigende linje kan ikke inngå ekteskap med hverandre uten tillatelse av Kongen (departementet), § 8. Ingen kan inngå et nytt ekteskap så lenge et tidligere ekteskap ikke er oppløst, § 9. Dessuten har § 11 et betinget og begrenset forbud mot at noen gifter seg på nytt før det er innledet privat skifte av boet fra det tidligere ekteskapet, eller boet er overlevert til offentlig skilte. Gjeldende ekteskapslov forstås slik at det bare er personer av motsatt kjønn som kan inngå ekteskap med hverandre. Slik må også utkastet til ny ekteskapslov forstås, selv om det ikke er tatt inn noen uttrykkelig bestemmelse om det. Av § 35 om omstøtelse kan man utlede hva som skal til for at selve overenskomsten om ekteskap er gyldig, se nr 1 om bevisstløshet m.v, nr 2 til 5 om forskjellige former for villfarelse og § 6 om tvang”.

Etter ekteskapsloven § 14 skal det føres kontroll med at ekteskapsvilkårene er prøvet, gjennom at ekteskapet ikke godkjennes før det er utstedt såkalt prøvingsattest, som må være vigsleren i hende før vielsen tar til:

”§ 14. Kontroll med at ekteskapsvilkårene er prøvet.

Før vigsel finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann på at ekteskapsvilkårene er prøvet og at reglene i §§ 6 til 10 er fulgt. En vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, skal ikke foreta vigsel. Finner en vigsler at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt.

Dersom vigsel er nektet på annet grunnlag enn nevnt i § 13 andre ledd, kan hver av partene klage til fylkesmannen, som kan pålegge vigsleren å foreta vigsel”.

Ekteskap vil bare kunne godkjennes med følgende vigslere etter ekteskapsloven § 12, slik ekteskap inngått ved vigslere som ikke er godkjent, ikke vil være gyldig:

Ӥ 12. Vigslere.

Vigslere er: a. prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.

b. notarius publicus - også utenfor det vanlige embetsdistriktet

c. norsk utenrikstjenestemann, jf lov om utenrikstjenesten § 17.

d. særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år av gangen.

Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)