En samboer kan også ha rett til å overta til skiftetakst etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører (husstandfellesskapsloven): felles bolig eller aksje til felles bolig, rett til å tre inn i husleiekontrakt mv. både ved samlivsbrudd eller ved død, selv om eiendomsretten eller leieretten tilhører den andre. Det vil her være unntak for odelseiendom og eiendom ervervet ved arv eller gave.

Vilkåret for å kunne overta bolig, leierett mv., vil her være at det foreligger sterke eller særlige grunner som taler for at den "økonomisk svakere part" har et særskilt behov for å kunne overta boligen eller leieretten, jf. husstandsfellesskapsloven §§ 2 og 3. Ved vurderingen av om et husstandsmedlem skal få rettigheter etter loven, skal også avtaler mellom partene tas i betraktning, jf. husstandsfellesskapsloven § 4.

Et grunnleggende krav er imidlertid nedfelt i husstandsfellesskapsloven § 1, der det er krav om to års botid eller felles barn for i det hele tatt å være omfattet av loven:

”§ 1. Reglene i denne loven gjelder når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstandsfellesskapet opphører ved at en av dem dør, eller ved at husstandsfellesskapet opphører på annen måte enn ved død. Reglene gjelder likevel bare når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen”.

Eiendom skal ved utlegg etter husstandsfellesskapsloven overtas til skiftetakst. Skiftetakst fastsettes etter skifteloven § 125, og er i utgangspunktet tilsvarende tingens eller eiendommens omsetningsverdi. Selv om samboer ikke har rett til offentlig skifte, så skal retten fastsette verdien etter reglene og prinsipper om skiftetakst etter skifteloven § 125. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt, men i praksis innebærer skiftetakst ofte at den som overtar en eiendom etter skiftetakst vil få eiendommen til lavere pris enn markedspris.

”§ 125. Er det ved skifte av dødsbo eller oppgjør etter ekteskapsloven uenighet om verdien av en eiendel, skjer verdsettelsen ved skiftetakst hvis ikke noe annet er avtalt. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Skiftetakst hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar i taksten dersom noen gjør gjeldende rett til på skifte å overta eiendom i kraft av odels- eller åsetesrett eller dommeren ellers finner grunn til det. I så fall settes retten med to eller fire skjønnsmedlemmer etter dommerens bestemmelse. Ellers holdes taksten av tre skjønnsmedlemmer alene, med påfølgende avhjemling i rettsmøte.

Taksten kan fremmes selv om partene uteblir. Kostnadene ved skiftetakst bæres av boet. For øvrig får skjønnslovens bestemmelser om rettslig skjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på skiftetakst. Overtakst hører under tingretten, men settes med en annen dommer enn den som har holdt skiftetaksten. Ved overtakst deltar fire skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar alltid i overtaksten. Overtaksten kan fremmes selv om partene uteblir. Spørsmålet om betaling av omkostningene ved overtaksten avgjøres etter reglene i tvisteloven kapittel 20. For øvrig får skjønnslovens regler om overskjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på overtakst.

Hvor forkynnelse er foreskrevet, kan det ved skiftetakst og overtakst i stedet gis meddelelse”.

Verdsettelsen skal skje til det tidspunkt det ble ”bestemt” hvem som skal overta, se ovenfor. Dersom det ikke kan anses bestemt på forhånd hvem som skal overta, så er det normalt domstidspunktet som verdsettelsen må ta utgangspunkt i.

Det kan som regel heller ikke gjøres gjeldende forkjøpsrett dersom overdragelsen gjelder boligeiendom og det skjer ved opphør av husstandsfellesskap etter lov om husstandsfellesskap av 4. juli 1991 nr 45. Forkjøpsretten kan i disse tilfellene likevel gjøres gjeldende der det er ”særleg om å gjere” for en forkjøpsrettshaver, og det etter forholdene ikke vil virke urimelig. Det gis med andre ord anvisning på en interesseavveining mellom forkjøpsrettshaveren og den som ønsker å overta etter et samlivsbrudd. Reglene om beskyttelse av den som overtar sameiepart etter avsluttet samliv er gjort preseptoriske, jf. løsningsrettsloven § 8 annet ledd.

Lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører (husstandsfellesskapsloven) har i § 3 første ledd en bestemmelse som gir en part visse rettigheter til partenes felles hjem « når sterke grunner taler for det ». Blant annet gjelder det rett for en part til å overta felles bolig som helt eller delvis har tilhørt den andre.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)