Siden utgangspunktet er at hver av samboerne eier sitt eget, og det ikke skjer noen likedeling av den formue som er vokst til under samboerskapet, er det lagt opp til at samboere kan regulere sine økonomiske forhold og skifteløsningen på forhånd gjennom private avtaler. Ved samlivsbrudd må samboere som hovedregel ha inngått en samboeravtale dersom boet skal fordeles på en annen måte enn at hver beholder sine eiendeler og at sameiegjenstander fordeles etter fastsatt sameiebrøk. Det kan også uansett være lurt med en samboeravtale for å få fastslått hvem som eier hva og med hvilken andel, der hvor dette ikke er registrert/tinglyst.

Samboere har heller ikke rett til å gjennomføre offentlig skifte, slik at tvist som ikke løses gjennom minnelig privat avtale, eventuelt må tas ut som sivilt søksmål. Hvis samboere går fra hverandre og ikke klarer å bli enige om fordeling av eiendeler og gjeld må det reises søksmål for å få tvistespørsmålene avgjort. Også av den grunn vil det være lurt å lage avtaler som klart angir skifteløsningen mellom samboerne.

En nærmere redegjørelse om oppgjøret mellom samboere ved samlivsbrudd ble gitt i NOU1999: 25 pkt. 5.4.2:

”Det økonomiske oppgjøret ved brudd i samboerskap er i hovedsak ikke lovregulert. Dette står i skarp kontrast til det økonomiske oppgjøret ved separasjon og skilsmisse, som er inngående regulert i ekteskapsloven. Ved brudd i samboerskap beholder hver av samboerne sine eiendeler og er fremdeles ansvarlig for sin gjeld. Et brudd innebærer derfor for så vidt ingen endring i det økonomiske forholdet mellom partene. Til sammenligning skal ektefellers felleseie som hovedregel likedeles ved separasjon og skilsmisse, og dette kan innebære en betydelig formuesoverføring mellom partene. Ved brudd i samboerskap kan det likevel bli kompliserte økonomiske oppgjør Dette skyldes at det kan være vanskelig å finne ut hvem av samboerne som eier hva, og som dermed har rett til å beholde dette. Videre må det tas stilling til hvilke eiendeler som kan være sameie mellom samboerne, og hvor stor andel den enkelte eier. Disse vurderingene må gjøres helt konkret i den enkelte saken ved å vurdere hvem av partene som har ervervet hva, eventuelt hvor mye hver av partene har bidratt med ved ervervet (herunder ved arbeidsinnsats i hjemmet). Husstandsfellesskapsloven har regler om at en samboer i spesielle tilfeller kan få rett til å overta felles bolig og innbo som helt eller delvis tilhørte den andre. Ved brudd i samboerskap kan en samboer få rett til å overta slike eiendeler når «sterke grunner» taler for det. Kravet er det samme som for en ektefelles rett til å overta slike gjenstander som er den andre ektefellens særeie. Husstandsfellesskapsloven gjelder bare rett til å overta eiendeler og regulerer ikke overføring av økonomiske verdier. Den som får rett til overta en eiendel, må som utgangspunkt betale markedsverdi for den. Som et alternativ til å overta boligen kan en samboer gis bruksrett til den annen ektefelles bolig. I så fall skal det betales markedsleie for boligen. En slik bruksrett til bolig kan være praktisk dersom en samboer skal ha daglig omsorg for samboernes barn, og det er ønskelig at barna blir boende i familiens hjem som er den andre samboerens eiendom.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)