Hvis betalingsfristen i inkassovarselet er løpt ut, har skyldner krav på å få en skriftlig betalingsoppfordring. Etter at utestående ikke er gjort opp i henhold til inkassovarsel, må inkassatoren sende debitor nok et varsel – betalingsoppfordring, før inkassoen kan fortsette. Dette varslet skal ha form av en oppfordring om enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet. Skyldneren har to valg: enten å betale eller å protestere, altså sette fram en innsigelse, jf. inkassoloven §10. Hvis det er omstendigheter som gir grunn til tvil om kravet er rettslig gyldig, er inkassator pålagt å vurdere omstendighetene før betalingsoppfordring sendes. Ved omtvistede krav suspenderes altså inkassotiltakene(eksempelvis enter mm., men kan inntre dersom skyldner ikke har rimelig grunn til å reise innsigelse).

Betalings- og svarfristen skal settes til minst 14 dager, jf. inkassoloven § 10:

”§ 10. Betalingsoppfordring Når et krav er mottatt til inkasso og betalingsfristen i inkassovarsel etter § 9 er løpt ut, skal inkassatoren sende skyldneren en skriftlig oppfordring på papir (betalingsoppfordring) om enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet innen en frist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende. Forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes. Betalingsoppfordringen skal angi a) fordringshaverens navn, b) hva kravet gjelder, c) kravets størrelse med særskilt angivelse av hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader, d) hvilken sats for forsinkelsesrente som i tilfelle er brukt og dato det er beregnet forsinkelsesrente fra, e) at unnlatt betaling kan føre til ytterligere kostnader for skyldneren og til rettslig inndriving, og f) retten til å kreve nemndsbehandling etter § 22, dersom kravet blir inndrevet av et foretak som driver inkassovirksomhet i medhold av bevilling etter § 5 første eller tredje ledd. Fullstendige opplysninger som nevnt i andre ledd bokstavene c og d er det ikke nødvendig å gi dersom beregningen av kravet er særdeles omfattende. Samlet krav må likevel alltid oppgis, og det må opplyses at en fullstendig oppstilling vil bli gitt ved forespørsel. Varsel om rettslig inndriving som nevnt i andre ledd bokstav e kan isteden sendes som et særskilt senere varsel med en egen betalingsfrist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende”.

Dersom inkassator vurderer kravet som rettmessig og skyldneren ikke betaler innen denne betalingsfristen etter betalingsoppfordringen heller, kan det settes i verk rettslig inndriving, jf. inkassoloven § 11.

”§ 11. Plikter før rettslig inndriving Før en inkassator setter i verk rettslig inndriving, må inkassatoren ha sendt skyldneren en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk, jf § 10. De betalingsfrister som skyldneren har fått, må dessuten ha løpt ut, og inkassatoren må ha vurdert om kravet er rettmessig. Dersom det er gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, kan inkassatoren ikke sette i verk rettslig inndriving før betalingsfristen i en ny betalingsoppfordring etter § 10 er løpt ut”.

Inkassatoren plikter å vurdere om kravet er rettmessig etter at betalingsoppfordring er sendt ut, og det er også derfor skyldneren oppfordres til å uttale seg, slik at inkasssator bli kjent med eventuelle innsigelser. I Ot.prp.nr.2 (1987-1988) s. 115 ble det sagt følgende om vurderingsplikten:

”Første ledd tredje punktum pålegger inkassatoren å vurdere forhold som gir grunn til tvil om et krav er rettmessig, før betalingsoppfordring sendes. På dette stadium, før utsending av betalingsoppfordring, blir ikke inkassatoren pålagt noen plikt til å vurdere samtlige krav inkassatoren har fått i oppdrag å drive inn. (En slik plikt vil først gjelde før inkassatoren kan ta rettslige skritt, se § 11 første ledd i f.) Det behøver derfor ikke være et resultat av brudd på § 10 om en person som egentlig er uforpliktet, får tilsendt en betalingsoppfordring. I pkt 5.7.3 om inkassatorens plikt til å vurdere kravenes holdbarhet peker departementet bl a på at plikten til en kontroll av kravet før skyldneren kontaktes, vil gjelde hvor inkassatoren alt har fått opplyst eller på annen måte blitt kjent med at det er fremkommet innsigelser. Dessuten vil plikten gjelde dersom kravet av andre grunner relativt umiddelbart fremstår som tvilsomt. Inkassatoren vil imidlertid kunne stole på oppdragsgivere som gjennom tidligere forbindelse har vist seg å ha gode egne rutiner for utskilling av uberettigede og tvilsomme krav. Se nærmere i pkt 5.7.3. Det vises ellers til merknadene til § 8 om at forsøk på utenrettslig inndriving av tvilsomme eller uberettigde krav kan være i strid med « god inkassoskikk »”.

Et eksempel på hva som er rimelig grunn til å reise innsigelse er sak 281-2004 hos Inkassoklagenemnda og gjaldt feilparkering i borettslag. Innsigelsen var om skiltingen på gjesteparkeringen var tilstrekkelig i forhold til om det var opplyst nok om sanksjoner slik som kontrollavgift, siden slike opplysninger var tatt med på et annet skilt likt ved som samme parkeringsselskap regulerte. Innsigelsen ble ansett som rimelig. Andre vedtak er eksempelvis sak 168-2003 og sak 101-2003.

Kjennelsen i lagmannsretten 2004-90032 gjaldt et omtvistet krav. Retten kom til at det ikke kunne fastsettes inkassosalær, da innsigelsen var reell. Følgende momenter ble tillagt vekt:

  • Hvor god grunn hadde skyldneren til å tro at innsigelsen var holdbar?
  • Hvor holdbar var innsigelsen i seg selv, altså objektivt?
  • Hvilken mulighet hadde skyldner for å bringe klarhet om forholdet?

To hensyn står mot hverandre: skyldnerens interesser og hensynet til effektive inndrivelsesrutiner, jf. Ot.prp. nr. 2 s.49 og NOU 1983:8 s. 47. Det er ikke et vilkår at ethvert krav kontrolleres individuelt. Inkassator må kunne stole på fordringshaveren. Dette gjelder spesielt i faste kundeforhold. Fordringshaveren på sin side har en plikt til å informere inkassator om at kravet er omtvistet. I motsatt fall kan det være brudd på god inkassoskikk. I praksis bør skyldnerens innsigelser diskuteres med fordringshaveren, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse eller uholdbare. Påbudet gjelder både fordringshaver og inkassator. Skyldneren skal alltid oppfordres til å komme med innsigelser.

Det gjelder bestemte krav for hva betalingsoppfordringen skal inneholde og disse er absolutte.

1) Fordringshaverens navn, altså skyldner 2) Hva kravet gjelder, altså objektet (ting, tjeneste) 3) Kravets størrelse, med spesifisering av hovedkrav, tilleggskrav, forsinkelsesrenter og erstatning for inndrivingskostnader. Hvis kravet er ”særdeles omfattende” holder det med å angi samlet krav, men på forespørsel skal hele kravet spesifiseres og dette må det opplyses om. 4) Forsinkelsesrentens sats og tidspunktet for når den ble beregnet (tips: forsinkelsesrente.no) 5) Unnlatt betaling kan føre til ytterligere kostnader for skyldner og rettslig inndriving (altså gjennom rettsapparatet). Varsel om rettslig inndriving kan imidlertid sendes på eget brev senere. Brudd på denne bestemmelsen kan føre til sanksjoner etter §32.

I forhold til punkt 5 om rettslige skritt ble det i Ot.prp.nr.2 (1987-1988) s. 115 skrevet følgende om opplysningene i betalingsoppfordringen i forhold til videre rettslig inndriving:

”Departementet vil føye til at det ikke stilles krav om at det i varselet om rettslige skritt spesifiseres hvilket skritt som vil bli tatt. Det kreves heller ikke at det presist angis hvilke kostnader som vil påløpe dersom det tas rettslige skritt. Det er tilstrekkelig å nevne at det vil påløpe ytterligere kostnader, som kan bli belastet skyldneren. Det må ikke under noen omstendighet oppgis uriktig høye kostnader, eller gis inntrykk av at dette er kostnader skyldneren må bære uavhengig av sakens utfall”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)